Kan mangle 42.000 helseansatte innen 2040
Norge står foran en kraftig mangel på folk i helse- og omsorgstjenestene. Nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at behovet for ansatte kan øke langt raskere enn tilgangen på arbeidskraft de neste årene.
I 2025 mangler Norge rundt 9900 årsverk blant utvalgte grupper helsepersonell. I 2040 kan underskuddet ha økt til 42.400 årsverk.
– Dette er et tall vi må ta på stort alvor, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) til VG.
Mangelen ventes å bli størst blant helsefagarbeidere og sykepleiere.
Flere eldre, færre hender
En av de viktigste grunnene er at Norge får langt flere eldre. I dag er personer over 80 år en relativt liten del av befolkningen. Fram mot 2050 er denne gruppen ventet å mer enn dobles.
Det betyr at flere vil trenge hjelp, pleie og behandling, samtidig som det ikke blir nok nye ansatte til å dekke behovet. Presset ventes å bli særlig stort i den kommunale omsorgstjenesten og i sykehusene.
Før sommeren legger regjeringen fram Helsepersonellplan 2040. Der skal regjeringen vise hvordan Norge skal forsøke å unngå at mangelen på helsepersonell blir uhåndterlig.
Ifølge Vestre vil planen inneholde langt over 100 konkrete tiltak.
Han understreker samtidig at helse- og omsorgstjenestene ikke bare trenger flere sykepleiere og helsefagarbeidere.
– Det vil også bli behov for andre helsepersonellgrupper og andre grupper som i dag gjør viktige oppgaver i helse- og omsorgstjenestene våre, sier Vestre til VG.
Han peker blant annet på ansatte innen administrasjon, service og praktiske oppgaver i omsorgstjenestene.
Må få folk til å bli
For arbeidstakerorganisasjonene handler ikke utfordringen bare om å utdanne flere. Like viktig er det å få ansatte til å bli værende i yrkene.
Helene Harsvik Skeibrok, leder i Fagforbundet, mener mange forsvinner fordi arbeidshverdagen blir for krevende.
– Altfor mange forsvinner fordi belastningen blir for stor, bemanningen for lav og at de ikke får hel stilling, sier Skeibrok til NTB.
Hun mener helsefagarbeidere må få bedre rammer, mer faglig utvikling og arbeidstidsordninger som gjør det mulig å stå i jobben over tid.
Vestre sier at ufrivillig deltid er en av utfordringene regjeringen vil gjøre noe med.
– Det er altfor mange som jobber ufrivillig deltid, sier han til VG.
Han mener også at det offentlige må bli en mer attraktiv arbeidsgiver. Det handler blant annet om bedre karrieremuligheter, mer etter- og videreutdanning, lavere belastning, høyere grunnbemanning og turnuser som fungerer bedre for de ansatte.
