Statsbudsjettet 2026

Rune Berge, nestleder i Parat, mener de nye ILO-vedtakene er viktige også for norske arbeidstakere.
Parats nestleder Rune Berge sier Parat støtter en tydelig arbeidslinje som stiller krav

Regjeringen strammer inn på overgangsstønaden – vil ha flere i jobb

Regjeringen foreslår å fase ut overgangsstønaden for nye tilfeller fra 1. juli 2026. Målet er å styrke arbeidslinja og få flere eneforsørgere ut i jobb. Parats nestleder Rune Berge sier han forventer at forslaget vil møte motstand, men at Parat støtter en tydelig arbeidslinje som stiller krav - samtidig som den gir muligheter.

Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 2 min

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 innebærer en endring i politikken for enslige forsørgere. Fra 1. juli 2026 vil overgangsstønaden, en ytelse som i dag sikrer inntekt for enslige foreldre i en overgangsperiode, i hovedsak bli faset ut for nye mottakere. Endringen er et ledd i regjeringens satsing på å forsterke arbeidslinja, med et uttalt mål om å få flere i arbeid og færre på trygd.

Arbeidslinja er viktig for Parat

Nestleder i Parat Rune Berge, sier at arbeidslinja er viktig for Parat.
– I Parat er vi tydelige på arbeidslinja: trygder og velferdsordninger må utformes slik at de bygger opp under arbeid, ikke passivitet. Overgangsstønaden ble innført på 1960-tallet, i en helt annen tid med andre samfunnsforhold og et helt annet arbeidsmarked. At regjeringen nå foreslår å fase ut ordningen for nye tilfeller fra 1. juli 2026 går i riktig retning – gitt at dagens mottakere skjermes og nødvendige unntak ivaretas. Vi vet forslaget vil møte motstand, men vi støtter en tydelig arbeidslinje som stiller krav, samtidig som den gir muligheter. Det forutsetter at regjeringen følger opp med reelle investeringer i kompetanse, inkludering og tiltak som gjør at flere kommer i jobb – og flere blir stående i jobb, sier Berge.

Innsparing

Regjeringen argumenterer for at selv om aktivitetskravene for overgangsstønaden ble skjerpet i 2012, kan ordningen fortsatt bidra til at mottakere blir stående utenfor arbeidslivet eller arbeider mindre enn de ellers ville gjort. Det pekes også på at andre ordninger, som rett til barnehageplass og redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO, har gitt enslige forsørgere bedre forutsetninger for å være i jobb.

Forslaget anslås å gi en samlet innsparing på 93 millioner kroner i 2026, med en forventet full budsjetteffekt fra 2029 på om lag 1 270 millioner kroner. Regjeringen har samtidig foreslått styrkinger som skal komme enslige forsørgere til gode, blant annet økt barnestipend i Lånekassen, styrket tilskudd til «Jobbsjansen» og en generell økning i arbeidsmarkedstiltak.

Unntak og overgangsordninger

Selv om hovedregelen er en utfasing, vil det fortsatt være unntak. Stønaden vil fortsatt kunne gis til enslige med aleneomsorg for særskilt tilsynskrevende barn og enslige med aleneomsorg for barn under 14 måneder. For disse gruppene vil det ikke bli stilt krav om yrkesrettet aktivitet. Forslaget om utfasing vil bli sendt på høring høsten 2025, og det vil bli utredet behov for overgangsregler for de som allerede mottar eller har søkt om stønad før endringene trer i kraft.

Forventninger til regjeringen

Samtidig som forslaget om innstramming i overgangsstønaden får støtte, rettes det klare forventninger til regjeringen om å følge opp med konkrete tiltak som styrker mulighetene for arbeid. I budsjettforslaget for 2026 foreslås det en økning på 135 millioner kroner til arbeidsmarkedstiltak, 77,3 millioner kroner til flere plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA) og 23 millioner kroner for å styrke jobbmulighetene for innvandrerkvinner.

Powered by Labrador CMS