Regjeringsplattformen får blandet mottakelse

Med knappest mulig flertall sa KrFs landsstyre ja til å gå inn i regjering med Høyre, Frp og Venstre, med 19 mot 17 stemmer. Partiets nå avgåtte leder Knut Arild Hareide var blant dem som vendte tommelen ned.

Men torsdag kveld ved 21-tiden var det omsider klart: Alle de fire partiene, Høyre, Frp, Venstre og KrF har satt sitt godkjentstempel på den nye regjeringserklæringen, som blir hetende Granavollen-plattformen.

– En historisk dag. Norge får den første ikke-sosialistiske flertallsregjeringen siden 1985, slo Statsminister Erna Solberg (H) fast.

Les også: Regjeringserklæringen: Fagforeningsfradraget fryses og pensjonsalderens økes

Imponerende innsats

Leder i Parat, Vegard Einan, sier han vil gratulere statsminister Erna Solberg med en ny flertallsregjering, etter det som må ha vært en av de mest utfordrende forhandlingene i moderne politisk historie.

– Å bringe fire ulike partier sammen bak en felles plattform, i en kontekst av dagens sosiale- og umiddelbart oppdaterte medier, uforutsigbare motstandere internt i de fire partiene, sammen med en rekke politiske motstandere som benytter enhver mulighet til å påvirke forhandlingene, fremstår for oss som driver med forhandlinger som en imponerende innsats uten et på forhånd gitt resultat, sier han.

Øker aldersgrensen

Einan sier Parat er svært fornøyd med at den nye flertallsregjeringen øker den alminnelige aldersgrensen i statlig sektor.

– Dette er noe Parat har arbeidet for i lang tid, og som er en selvfølgelig konsekvens av pensjonsreformen med levealdersjustering. Det skulle bare mangle at man ikke også får muligheten til å jobbe lengre, når pensjonen påvirkes av hvor lenge man arbeider, sier han.

Einan sier det er bra at regjeringen opprettholder nivået på fagforeningsfradraget, selv om han og Parat helst skulle sett det økte.

– Samtidig erkjenner jeg at noen av partiene i regjeringen helst hadde sett det fjernet, og med det som bakteppe er opprettholdelse positivt, sier han.

Pensjon fra første krone

Einan sier Parat er fornøyd med at Krf har fått utredning av pensjon fra første krone inn i regjeringsplattformen.

– Det er åpenbart Ropstad og Krf vi har å takke for at dette nå løftes inn i et partssammensatt utvalg. Det er viktig at partene og myndighetene sammen kan se på viktige endringer, noe som også underbygger trepartssamarbeidet og et organisert arbeidsliv, sier han.

Einan sier pensjonskonto er utredet og ligger som lovforslag. Men dette kan ikke innføres før tekniske løsninger er på plass, om 1 til 2 år.

– Pensjon fra første krone har vært foreslått innført sammen med pensjonskonto, av SV og Arbeiderpartiet. Nå får man likevel tid til å utrede, og likevel rekke å innføre det samtidig med egen pensjonskonto, sier Einan som mener det er viktig med en egen utredning for å avdekke eventuelle uforutsette konsekvenser.

Skuffet over at justispolitikken videreføres

Leder i Norges Politilederlag i Parat, Geir Krogh, sier han er skuffet over at dagens justispolitikk videreføres.

– Jeg registrerer at den nye regjeringen Solberg vil videreføre dagens justispolitikk, det skuffer oss i Politilederne. Jeg hadde nok forventet at den nye firepartiregjeringen ville ta inn over seg de utfordringene vi nå ser i politiet, med et stadig trangere økonomisk handlingsrom og en fortsatt stor grad av øremerking og detaljstyring, sier han.

Krogh sier det er positivt at de fire partiene legger opp til at politidistriktene i større grad skal disponere egne ressurser.

– Det er positivt at formuleringen om at politidistriktene i større grad skal disponere ressurser selv er videreført, Det er imidlertid det motsatte som skjer i dag. For at dette skal bli en realitet må graden av detaljstyring ned og det økonomiske handlingsrommet økes. Jeg håper derfor at en flertallsregjering vil ta dette på alvor og sørge for en bærekraftig økonomi i politi- og lensmannsetaten, sier han.

Presisering av aldersgrense og pensjonsalder

Den alminnelige aldersgrensen i staten heves til 72 år i den nye borgerlige regjeringsplattformen. Pensjonsreformen fortsetter, og vi øker den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år. I tillegg skal antall ansatte i statsforvaltningen være lavere i 2021 enn i 2017, heter det i en melding på Høyres hjemmeside.

Leder i YS-Stat, Pål N. Arnesen sier det er viktig å få presisert at det er den øvre aldersgrensen for å stå i statlig stilling som økes, ikke pensjonsalderen.

– Når den øvre aldersgrensen for å stå i stilling i staten økes til 72 år, er dette et skritt i retning av hva YS og YS-Stat tidligere har foreslått. Men dette hjelper ikke, om ikke staten samtidig følger opp med incentiver i pensjonsordningen, og om mulig enda viktigere – legger til rette for at ansatte i staten kan stå lenger i jobb, sier han.

Arnesen sier dette er noe han allerede har fulgt opp i et møte med statssekretær Paul Chaffey fredag.

- Jeg poengterte at dette er en viktig prosess hvor partene må involveres, og fokus må flyttes fra selve pensjonsordningen – til hvordan arbeidsgiver kan motivere arbeidstakere til å stå lenger i jobb, sier han.

Tror på forutsigbarhet

NHO-sjef Ole Erik Almlid sier at med en flertallregjering får vi økt forutsigbarhet og mer stabile rammevilkår for næringslivet.

– Noe av det aller viktigste med denne regjeringsavtalen er at den sikrer flertall i Stortinget bak de prioriteringene og reformene som foreslås, sier Almlid.

Almlid minner om at for å bære velferdsstaten videre må det skapes 20.000 nye jobber hvert år.

– Det er positivt at regjeringen løfter fram behovet for å skape flere jobber, blant annet gjennom fortsatt satsing innen kompetanse, innovasjon, forenkling og samferdsel, sier han til NTB.

NHO er også glad for at den nye regjeringen står fast på EØS-avtalen.

– Avtalen er svært viktig for norske bedrifter og arbeidsplasser, sier Almlid.

Lite ambisiøst

Leder av YS, Erik Kollerud er ikke imponert over regjeringens nye plattform, og mener den er for lite ambisiøs.

– Den nye regjeringserklæringen inneholder lite ny arbeidslivspolitikk. Vi etterlyser tydeligere strategier og tiltak for å ta det norske arbeidslivet inn i fremtiden, sier YS-lederen.

Kollerud sier at regjeringen selv skriver at arbeidsmarkedet er i rask endring, og at de største utfordringene vi står overfor er teknologiendringer og samfunnets økte krav til kompetanse.

­– Dette er vi helt enig i. YS ønsker velkommen et fortsatt fokus på kompetanse, men vi savner konkrete tiltak. Kompetansereformen er fortsatt på tegnebrettet og YS savner et større moment bak regjeringens ambisjoner. Og ikke minst en helhetlig plan som ikke bare tenker utsatte grupper, men ser på hele arbeidslivet. Alle arbeidstakergrupper vil trenge kompetansepåfyll i årene som kommer, sier han.

Roser satsingen på unge ledige

Kollerud sier at satsingen på unge ledige, og andre som står utenfor arbeidslivet, fortjener ros.

– Å bekjempe utenforskap er en av hovedoppgavene for samfunnet fremover, og vi støtter opp om inkluderingsdugnaden, sier YS-lederen.

Han sier YS er skuffet over at regjeringen ikke støtter opp om det organiserte arbeidslivet i større grad, og savner fortsatt en oppfølging av stortingets vedtak fra i fjor som påla regjeringen å styrke organiseringen i arbeidslivet. I tillegg videreføres fagforeningsfradraget på 2019-nivå, noe som er en ytterligere svekkelse av fradraget.

– Et av de viktigste kravene fra fagbevegelsen har vært i gi alle rett til pensjon fra første krone. Det møter regjeringen med å sette ned et utvalg som skal se på saken. I realiteten betyr det at saken utsettes nok en gang, og at en million nordmenn fortsatt må leve med denne urettferdigheten, sier Kollerud.

LO er skuffet

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er skuffet over den nye regjeringsplattformen og mener regjeringen øker ulikhetene blant pensjonistene.

– Jeg er skuffet over den nye regjeringserklæringen som velger å gi folk to ekstra vinflasker og billigere veteranbiler, framfor pensjon fra første krone for en million arbeidstakere og bedre rettigheter for arbeidsfolk, sier Gabrielsen i en pressemelding.

Han viser til at den nye regjeringsplattformen åpner for muligheten til å kjøpe to ekstra flasker vin i taxfree for alle som ikke kjøper tobakk.

Ulikhetene økes

Gabrielsen mener regjeringen fortsetter å øke ulikhetene for pensjonistene ved at de gir mer til de som har mest fra før, gjennom økt privat pensjonssparing, og som har jobber som gjør at de kan stå lenge i arbeidslivet.

– Men de unnlater å gi pensjon fra første krone for dem som trenger det mest. Nok en gang utsetter regjeringen pensjon fra første krone for en million nordmenn. Dette betyr at arbeidsfolk må vente til valget i 2021 før denne urettferdigheten blir rettet opp, sier han.

Gabrielsen er heller ikke fornøyd med at regjeringen vurderer endringer i arbeidsmiljøloven.

– Sist gang den gjorde det, åpnet den for flere midlertidig ansatte. Nå vil den vurdere anbefalingene fra Arbeidstidsutvalget, et utvalg som utelukket fagbevegelsen og blant annet foreslo mer bruk av individuelle avtaler og styrking av arbeidsgivers styringsrett når det gjelder arbeidstid, sier han.