Sånn påvirker statsbudsjettet hverdagen din

– Det viktigste er å holde orden i økonomien slik at arbeidsledigheten fortsatt er lav, og slik at vi fortsatt kan bringe prisstigningen ned slik at lønningene fortsatt kan vokse mer enn prisene og at folk får bedre råd, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Onsdag la han frem forslaget til statsbudsjett for neste år. Budsjettet skal gjennom forhandlinger med Sp, SV, Rødt og MDG før det vedtas.

Litt lavere skatt for de fleste

Personfradraget justeres litt opp, noe som gir lavere skatt for de fleste. Men det er ikke snakk om de store summene. De med høyest inntekt får størst kutt regnet i kroner.

Har du bruttoinntekt på mellom 177.600 kroner og 323.800 kroner, får du skattelette på 200 kroner.

323.800-494.600 kroner inntekt gir skattelette på 600 kroner.

494.600-671.600 kroner inntekter gir skattelette på 800 kroner.

671.600-771.800 kroner inntekt gir skattelette på 1000 kroner.

771.800-906.000 kroner inntekt gir skattelette på 1200 kroner.

906.000-1.167.600 kroner inntekt gir skattelette på 1400 kroner

1.167.600 kroner inntekt og høyere gir et skattelette på 2000 kroner.

Formueskatten

Formueskatten kan bli endret. Bunnfradraget øker fra 1,76 millioner kroner til 1,9 millioner kroner. Samtidig justerer regjeringen verdisettingen av boliger slik at de blir verdsatt høyere.

– Det er anslått at de samlede endringene i formuesskatten i gjennomsnitt gir noe skjerpelse for personer med de høyeste inntektene og formuene, skriver regjeringen i budsjettet.

Bileier?

Over nyttår kuttes innslagspunktet for momsfritaket på elbiler fra 500.000 kroner til 300.000 kroner. Det betyr at du må betale moms for den delen av kjøpesummen som er over 300.000 kroner. Fra 2027 varsler regjeringen at momsfritaket på elbil vil forsvinne helt. Momsen er på 25 prosent.

Regjeringen foreslår å øke veibruksavgiften på diesel med 0,25 kroner per liter – i tillegg til prisstigningen. På bensin økes avgiften i takt med prisstigningen på 2,2 prosent.

Småbarnsforelder?

Maksprisen i barnehage foreslås fryst på 1200 kroner neste år. I tillegg videreføres ordningen med gratis barnehage for tredje barn i familien og ordningen for gratis barnehage i Finnmark og Nord-Troms.

Ordningen med 12 timer gratis SFO per uke for 1.–3. trinn videreføres.

Samtidig får du som forelder mindre skattefradrag for barna dine. Regjeringen kutter foreldrefradraget for ett barn fra 25 000 til 15 000 kroner, og fra 15 000 til 10 000 for hvert barn ut over det første. 

Økt trygd og pensjon – men inflasjonen spiser litt av det

Trygdeytelser og minstepensjon justeres opp i takt med lønnsvekst. Pensjonister og trygdemottakere får mer utbetalt, men prisveksten spiser opp mye av økningen.

Strømpriser

El-avgiften kuttes med til sammen 4 milliarder kroner, til en fast pris gjennom hele året på 4,18 øre (kWh).

Norgespris på strøm på 40 øre per kilowattime før moms videreføres. Regjeringen regner med å bruke 11,5 milliarder kroner på dette og strømstøtteordningen til neste år.

Samferdsel og distrikt

Det blir ikke lenger gratis ferje på samband med mindre enn 100.000 passasjerer årlig og til øyer og andre samfunn uten vei til fastlandet. Regjeringen fjerner ordningen, men lover i stedet lave priser på disse sambandene.

Det såkalte Finnmark-fradraget, som forbeholdes lønnsmottagere i det nordligste fylket, settes opp fra 30.000 til 45.000 kroner.

Økt egenandel hos lege, men 16- og 17-åringer slipper betale

16- og 17-åringer skal slippe å betale egenandel hos fastlege fra 1. august neste år. 

Samtidig økes egenandelen i spesialisthelsetjenesten med 40 kroner – fra 403 til 443 kroner fra 1. januar. Det innebærer også at gebyret for å ikke møte til avtalt time økes. 

Egenandelstaket foreslås økt i takt med prisveksten til 3406 kroner i 2026.

Venter lavere prisvekst

Regjeringen tror vi får en lavere prisvekst enn de siste årene. De anslår at prisveksten blir på 2,2 prosent mot 2,8 prosent i år.

De anslår også reallønnsvekst neste år. Med andre ord: Det er forventet at lønningene stiger mer enn prisene.