Stabilt arbeidsmarked

Det viser tall fra Statistisk sentralbyrås (SSB) Arbeidskraftundersøkelse (AKU).

Statistikken antall arbeidsforhold og lønn fra SSB viser at sesongjusterte tall for antall jobber kun økte med 720 fra november til desember.

− De foreløpige tallene for januar 2022 viser den samme tendensen med en vekst som flater ut og 800 flere jobber, sier Erik Horgen, seniorrådgiver i seksjon for arbeidsmarked og lønn, i Statistisk sentralbyrå.

Nedstengingen hadde liten effekt

Sesongjusterte tall fra arbeidskraftsundersøkelsen viser at det ble 12 000 flere sysselsatte personer fra september til desember i fjor. I samme tidsperiode ble det 8 000 færre arbeidsledige, dette tilsvarer en nedgang på 0,3 prosentpoeng i arbeidsledighetsprosenten. Begge endringene er innenfor feilmarginen i AKU.

I AKU ble det store flertallet av dem som ble permittert ved den siste nedstengingen i desember klassifisert som sysselsatte den måneden, i tråd med internasjonale definisjoner. Det er først ved (forventet) permittering utover tre måneder de permitterte i AKU enten blir klassifisert som arbeidsledige, eller som personer utenfor arbeidsstyrken, avhengig av om de søker og er tilgjengelig for arbeid. Ledighetstallene fra NAV viser at det var en økning i antall permitterte i desember 2021 og januar 2022, men at omikron ikke hadde stor innvirkning på antall arbeidssøkere.

Når vi ser på endringen i antall jobber fra september til desember overskygger veksten i fjor høst den siste nedstengningen før jul, med 31 000 flere jobber. I de fleste næringer har antall jobber gått opp gjennom høsten, mens noen næringer opplevde en motsatt utvikling fra november til desember.

− Veksten i overnatting og servering ble bremset av en nedgang på 1,1 prosent mellom fjorårets to siste måneder, sier Horgen, næringen hadde likevel den største prosentvise veksten fra september til desember med 5 prosent flere jobber.

Derfor har SSB og NAV ulike arbeidsledighetstall

Hver måned blir det publisert to tall over arbeidsledige i Norge: Det ene blir publisert av NAV og gjelder dem som er registrert helt arbeidsledige hos NAV. Det andre blir publisert av SSB og gjelder alle arbeidsledige, også dem som ikke registrerer seg hos NAV.

Formålet med arbeidsledighetsstatistikken som blir publisert av NAV, er å vise hvor mange som søker jobb via NAV og hvor mange av disse som mottar dagpenger, mens formålet med arbeidsledighetsstatistikken som blir publisert av SSB er blant annet å vise hvor mange som er arbeidsledige slik dette er definert internasjonalt.

Tallene samles inn i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) ved hjelp av telefonintervju med et utvalg av befolkningen. I tillegg til å gi internasjonalt sammenlignbare tall er det AKU som gir det mest dekkende bildet av den totale arbeidsledigheten, særlig fordi AKU også fanger opp arbeidsledige som søker arbeid uten å registrere seg hos NAV.

Både AKU- og NAV-tallene er basert på samme underliggende kriterier for å bli definert som arbeidsledige. Man må:

• være helt uten inntektsgivende arbeid

• ha forsøkt å få arbeid (søkekriteriet)

• være tilgjengelig for arbeid (tilgjengelighetskriteriet)

Selv om de underliggende kriteriene for å bli definert som arbeidsledig er lik, blir noen personer:

1) definert som arbeidsledig i AKU, selv om de ikke melder seg som arbeidsledig hos NAV

2) registrert som helt ledig hos NAV, men blir likevel ikke klassifisert som arbeidsledig i AKU

Det er særlig den første av disse punktene som blir trukket frem som forklaring på at AKU- og NAV-tallene spriker.