Status quo er ikke mulig

Det var en åpen og frittalende Riksrevisor som under Statskonferansen gav sitt bidrag til forståelsen av en effektiv stat. Ikke minst pekte han på verdien av å finne balansen mellom departementenes og etatenes langsiktige mål, kontra statsrådens eller etatssjefens behov for å sette en egen agenda.

Foss sier det ikke vil være mulig å bevare status quo fremover. Vi vil oppleve mer eller mindre kortsiktige kutt og omstillinger fremover. Dette vil åpenbart utfordre de ansattes representanter og organisasjoner – samtidig som vi i fellesskap må søke å finne de de gode prosessene som gir den langsiktige og bærekraftige omstillingen.

– Jeg vil utfordre dere og de andre fagorganisasjonene på å tenke omstilling fremover. De ansatte sitter på erfaringer og kompetanse som helt åpenbart er viktig å ta med inn i de omstillingsprosessene som ligger foran oss, sier han.

Han sier en av de største utfordringene som ligger foran oss er hvordan vi skal kunne tilpasse oss og offentlig virksomhet til en ny og trangere økonomi.

– I Norge har vi åpenbart levd i en beskyttet boble, nærmest i en oljerus. Vi vet at statens økonomiske handlingsrom vil reduseres de neste 10-20 årene. Norge er i den heldige situasjon at vi har tid til å planlegge, og tid til å gjennomføre gode omstillingsprosesser før den nye hverdagen treffer oss, sier Foss.

Foss sier det må etableres en god dialog, ikke minst med de ansattes organisasjoner.

– Vi kan nok tjene på å se hva våre naboland har gjort, og hvordan de har gjennomført sine omstillingsprosesser de siste årene. Ikke fordi vi skal gjøre akkurat det samme som de har gjort. Vi kan likevel lære både av prosessene som har vært gjennomført, og hvilken effekt de har hatt. Her tror jeg nok også at norsk fagbevegelse kan høste erfaringer og lærdom av sine nordiske venner og søsterforbund, sier han.

Han sier en viktig suksessfaktor for å lykkes med de omstillingene og effektiviseringstiltakene som ligger foran oss i statlig sektor, er en tett oppfølging og virksomhetsstyring fra de ansvarlige departementene.

– Det er viktig at den eller de som gir oppdraget følger opp, og er tett på gjennom hele gjennomføringsprosessen. Det er for sent om de bare blir orientert om overskridelser eller manglende måloppnåelse når dette allerede har skjedd, sier Foss.

Han peker også på utfordringene vi ofte ser når oppgaveløsningen er delt mellom flere departementer.

– Vi ser at dette ofte gir en ansvarspulverisering hvor motstridende interesser brytes mot hverandre. Dette er det et ledelsesansvar å rydde opp i, til slutt er dette en statsministers ansvar, sier Foss.

Når Stortinget har besluttet at en oppgave skal ligge til staten, så er det blant annet fordi Stortinget mener at alle innbyggere i Norge skal få et likt tilbud uavhengig av geografi.

Foss peker på noen utfordringer den økte regionaliseringen av statlige etater eller virksomheter kan gi.

– Våre funn viser at regionalisering i flere tilfeller har ført til at tjenestene ikke bli like over hele landet. Eksempelvis fører dette til at barn ikke får den samme oppfølgingen av barnevernet, eller at barn ikke blir likebehandlet i hele landet. Dette er åpenbart i strid med hva Stortinget har vedtatt, sier han.

Foss peker på at dette er oppgaver og ansvar som er lagt til staten, ikke til «stat øst» og «stat vest»

– Den statlige virksomheten må derfor ha en styring som fører til at like tilfeller behandles likt, uavhengig av geografi, sier han.