Stengte skoler og barnehager gir massivt produktivitetstap
Onsdag la Regjeringen frem veilederen som barnehagene skal forholde seg til når de etter planen gjenåpner neste uke. Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå har stengte barnehager og skoler kostet samfunnet 1,7 milliarder kroner per dag i tapt produktivitet, og mange foresatte sliter med rollekonflikter hjemme.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Stengte barnehager og skoler har ifølge en rapport fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) kostet samfunnet 1,7 milliarder kroner per dag. Både foreldres produksjonstap på jobb og redusert læring for barna bidrar til den høye kostnaden. Milliardtap hver dag Ifølge SSB-forskerne vil redusert læring for barn og unge under nedstengelsene føre til lavere produktivitet og lønn senere i livet. De anslår at livsløpsinntektene for hver elev eller barnehagebarn faller med omkring 1700 kroner per skoledag med vedvarende tiltak for barnehage og grunnskole, og omtrent halvparten av dette for elever i videregående skole.
Foreldre som må være hjemme med barn som følge av koronatiltakene vil ifølge forskerne sannsynlig få redusert produktivitet, og denne reduksjonen vil beløpe seg til hele 234 millioner kroner per dag med barnepass som konsekvens av stengte skoler og barnehager.– Når man må være hjemme og passe barna, får man ikke jobbet like effektivt som før, dette fører til en betydelig nedgang i samlet produksjon, sier forsker Simon S. Bensnes til NTB. Han har sammen med Martin E. Andresen og Sturla A. Løkken utarbeidet SSB-rapporten.
Foreldrespagaten Forhandler i Parat, Pia Helene Willanger, er en av mange som har hatt hjemmekontor mens barna har vært hjemme. – Å stå i spagaten mellom å håndtere jobb fra hjemmekontor, og samtidig være lærer for to barn i barneskolen, har vært en ekstremt krevende øvelse. Med to barn som ikke er spesielt selvstendige når det kommer til skolearbeidet har mye av tiden gått til å hjelpe dem med sine oppgaver. I tillegg til å lage frokost, lunsj og snackmåltider, så går det mye tid til å håndtere barna, sier hun.
Willanger forteller om en utfordrende tid hjemme, der rollene og oppgavene flyter inn i hverandre. – Det sier seg selv at det ikke er mulig å være 100 prosent arbeidstaker, 100 prosent lærer og 100 prosent forelder i denne perioden. Oppgavene flyter inn i hverandre, og det blir en rollekonflikt som både barn og ektefelle får føle på når det koker over, sier hun.
Parat-forhandleren stoler imidlertid på myndighetenes råd når det gjelder å åpne barnehagene og barnetrinnene, og ser frem til å kunne rette større oppmerksomhet mot arbeidsoppgaver. – Jeg stoler på myndighetene når de nå åpner barnehage og småskole, mine barn skal tilbake på skolen.
Lege-erklæring kreves for utsatte barn
Regjeringen har besluttet at foreldre må vise lege-erklæring for å få omsorgspenger for barn som holdes hjemme fra åpne barnehager og skoler på grunn av koronapandemien. Til tross for at nødvendige smitteverntiltak skal være på plass innen åpning, kan det likevel være noen barn som bør holdes helt eller delvis hjemme i en periode. I slike tilfeller skal foreldre fortsatt få omsorgspenger.
– Vi vil kreve lege-erklæring for at disse foreldrene skal få utløst omsorgspenger, sier Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen. Dette gjør vi for at det ikke er opp til foreldrene å vurdere om barna er særlig utsatte. Det må en lege gjøre, sier han i en uttalelse på Regjeringens nettsider.
Han understreker at det for alle andre, altså foreldre til barn som ikke trenger særlige smittevernshensyn, ikke er mulig å ta ut omsorgsdager dersom barnehager og skoler er åpne. – Hvis både barn og foreldre er friske og ingen er i ekstra utsatte risikogrupper gir det selvfølgelig ingen rett til omsorgsdager dersom man allikevel holder barna hjemme, sier Røe Isaksen.
