Tidsstyrt eller oppgavestyrt arbeidstid

Et økende antall ansatte er utstyrt med smarttelefon, laptop og nettbrett, som gjør at jobben kan utføres hjemme, på hytta, på ferie, på toget – ja, hvor som helst og når som helst. Det er ikke antall timer på jobb, men at oppgavene blir løst, som i realiteten bestemmer arbeidstiden. På mange måter kan arbeidstakerne selv bestemme når og hvor arbeidet skal utføres, noe som gir stor fleksibilitet, og mulighet til å ta seg en dag fri innimellom.

For andre er det klokken som styrer. Arbeidstiden er fastsatt, fra og til bestemte tidspunkter. Dette gjelder for eksempel ansatte i butikker, i helsesektoren, på fabrikker og i flyselskaper. Disse arbeidsgruppene kan ikke velge å ta med seg arbeidet hjem og ta en langhelg. Blant arbeidstakere med tidsstyrt arbeid er det en overhyppighet av kvinner. Jobber du på et sykehjem eller i en butikk, kan du ikke ta med deg jobben hjem for å fortsette etter at du har lagt barna.

Utdanning og inntekt avgjør

Muligheten til å styre arbeidstiden sin selv blir av mange oppfattet som et gode og gir en velferdsgevinst. Men selv om mange har et fleksibelt forhold til arbeidstiden, er ikke fleksibiliteten likt fordelt.

Det er i gruppene som har lav utdanning og lav inntekt, vi finner de fleste arbeidstakerne som har klokkestyrt arbeid, men også blant høyt utdannede med lav inntekt er det mange med klokkestyrt arbeid, samtidig har mange en arbeidstid som er en kombinasjon av klokkestyrt og oppgavestyrt.

Direktør ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Arild H. Steen, sier at klokkestyrt eller oppgavestyrt arbeidstid blant annet henger sammen med utdannings- og inntektsnivå.

– Blant dem som har lav utdanning og inntekt over 530 000, oppgir 27 prosent at de har klokkestyrt arbeid, mens 14 prosent oppgir at de har oppgavestyrt arbeidstid, sier Steen.

Blant arbeidstakere med lav utdanning og inntekt under 530 000 oppgir 38 prosent at de har klokkestyrt arbeidstid og 7 prosent at de har oppgavestyrt arbeidstid.

– Tallene endrer seg for arbeidstakere med høy utdanning og inntekt over 530 000. Her oppgir 20 prosent at de har oppgavestyrt arbeidstid, ifølge Steen.

I gruppen med høy utdanning, men lav inntekt har 29 prosent klokkestyrt arbeid, mens 14 prosent har oppgavestyrt arbeidstid.

«Alltid» på jobb

May Thingelstad er prosjektleder i Content marketing-avdelingen i Aller Media og er bindeledd mellom selger og skribent, er med på møter med kunder, innsalg og prosjektstyring av reklamekampanjer.

Hun har arbeidstid fra åtte til fire med kjernetid fra ni til tre. I jobben som prosjektleder er det mange tidsfrister å forholde seg til.

– Det er tidsfristene som i mange tilfeller bestemmer arbeidstiden. Er det noe som haster, så må vi bare kaste oss rundt, sier Thingelstad.

Hun er utstyrt med bærbar PC og smarttelefon, og har dermed mulighet til å jobbe hjemmefra. Men på hennes avdeling er det ingen generell ordning med hjemmekontor.

– Er det noe spesielt, for eksempel hvis jeg skal ha en håndverker hjemme, kan jeg jobbe hjemme til han er ferdig, sier Thingelstad.

Med tilgang på e-post på telefonen blir skillet mellom fritid og jobb veldig utvasket.

– Jeg er alltid tilgjengelig. Det har til og med hendt at jeg har sendt e-poster midt på natten. Selv når jeg har ferie, er jeg på, jeg sjekker e-posten min hver dag og er altfor dårlig til å skru av jobben, sier Thingelstad.

Fleksibilitet

Thingelstad mener vi ikke har fått den fleksibiliteten de nye verktøyene har muligheten til å gi.

– Det har gått mest den ene veien. Det er forventet at du er på jobb mellom åtte og fire, selv om du har jobbet hjemme om kvelden. Det går litt på samvittigheten, en vil gjøre en god jobb og svare kundene når de ringer, selv om det er utenfor arbeidstid, sier hun.

Thingelstad mener det er litt gammeldags å være så opptatt av arbeidstid når det er resultatene som er viktige.

– Det blir ikke nødvendigvis resultater av at du er på jobben mellom åtte til fire, det er hva du gjør som skaper resultater. Hvor og når blir egentlig mer underordnet, sier hun.

– Er du bare May eller er du «May Aller Media»?

Thingelstad tenker seg om før hun svarer.

– En tidligere kollega sluttet og begynte i ny jobb. I den nye jobben kan hun gå hjem klokken fire og skru av. Det synes hun er deilig. Men jeg er nok en type som ikke helt klarer å skru av jobben. Vi er forskjellige, sier hun.

Verdifullt å ha helt fri

Anita Jacobsen jobber på Amedias kundesenter i Drammen. Der tar hun, sammen med de andre kundebehandlerne, imot henvendelser fra abonnentene i Amedias nesten 70 ulike aviser. Henvendelser som stort sett dreier seg om klager når kundene ikke har fått avisen, ferieflytting og adresseendringer. Hun svarer kundene på telefon, chat og på e-post.

Jacobsen jobber fra 07.00 til 15.00, fem dager i uka. Det har hun gjort i mange år og stortrives med det.

– Jeg trives med å ha fast arbeidstid. Når jeg er ferdig på jobb klokken 15.00, er jeg ferdig og har ikke noe ansvar. Jeg slipper å ta med jobben hjem, sier Jacobsen.

Hun tror fritiden hennes blir bedre av å ha et klart skille mellom jobb og fritid. Kundebehandlerne i Amedia har ikke fått utdelt laptop eller telefon fra arbeidsgiver. Jacobsen vil heller ikke ha det.

– Med jobbtelefon vil jeg føle at jeg må være tilgjengelig for arbeidsgiver i fritiden. Nå kan jeg klarere hodet helt og ha kvalitetsfritid. Er det noe veldig viktig, får de fatt i meg på min private telefon, sier Jacobsen.

Jacobsen vil ikke bytte jobb og være mer tilgjengelig. Noen velger å ha en jobb hvor de er på hele døgnet, Anita har valgt annerledes.

– Hvis noen hadde slengt en million på bordet, skulle jeg vurdert å bytte. Da hadde det kanskje vært aktuelt, ler Anita Jacobsen.