– Vi må stoppe dem før de kommer om bord
Utrygghet i luften er fortsatt en realitet for mange ansatte. Hendelser med uregjerlige passasjerer skaper ikke bare stress og usikkerhet om bord, men utfordrer hele bransjens sikkerhetskultur. Siden i fjor har prosjektgruppen mot uregjerlige passasjerer jobbet tett på tvers av selskaper, fagforeninger, myndigheter og politi.
Nedgang i hendelser – men utfordringene består
– Det er ekstremt viktig at vi fortsetter å prate om tematikken, og ikke minst viser hva vi får til når vi går sammen, sa David Ophsal Moldskred, inspektør i Luftfartstilsynet.
Han viste til tall som indikerer en positiv utvikling: Fra 2023 til 2024 har antallet rapporterte hendelser gått ned, og per dags dato i 2025 ligger man an til ytterligere reduksjon. Men bildet er ikke entydig. Selv om problemene om bord ser ut til å avta, har deler av utfordringen flyttet seg til bakken.
– Vi ser at handling på bakken er mye større enn hvis man får det til i lufta. Samtidig har vi fortsatt en jobb å gjøre med å støtte opp de som møter utfordringene først, og sørge for god nok respons så tidlig som mulig, sa Moldskred.
Kampanjen som kan bli global
En av prosjektgruppens viktigste satsinger er holdningskampanjen «Sett deg selv i flymodus», lansert i Norge i 2024 og relansert i år.
– Vi håper at kampanjen blir en permanent del av reiseopplevelsen. Den skal være synlig på alle flyplasser, på flytoget og andre steder der passasjerer ferdes, sa Sissel Vian, leder i Parat Kabinforbund. Hun understreket at målet er nulltoleranse for uregjerlig atferd, og at opplæring og forebygging må forsterkes.
Kampanjen har allerede fått internasjonal oppmerksomhet. Finland har tatt den i bruk, og arbeidet pågår for å få på plass en felles europeisk versjon i regi av EASA innen 2026.
– Stoler på kabinansattes vurdering
Fra cockpit-perspektiv er vurderingene ofte tydelige, fortalte Ole Lasse Holmlimo, nestleder i Pilotforbundet.
– Hvis kabinansatte føler seg utrygge eller ukomfortable med en passasjer, støtter jeg deres avgjørelse fullt ut om å nekte ombordstigning. Etter at vi har tatt av, er handlingsrommet betydelig mindre, sa Holmlimo.
Han pekte også på at automatiseringen på flyplassene har ført til færre menneskelige møter med passasjerene før de går om bord – noe som kan gjøre det vanskeligere å oppdage problemer tidlig.
Samarbeid på tvers
Panelet var enige om at bransjens felles innsats er avgjørende. I prosjektgruppen sitter konkurrenter side om side med arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgivere og myndigheter.
– Vi er konkurrenter, men også kollegaer. Vi har en felles interesse i å sørge for trygge arbeidsforhold og trygge reiser for passasjerene, sa Vian.
Moldskred understreket at Norge har fått internasjonal anerkjennelse for samarbeidsmodellen, som samler alle aktører rundt samme bord.
Veien videre
Avslutningsvis fikk paneldeltakerne oppsummere hva de ønsker mest fokus på i året som kommer. Holmlimo fremhevet behovet for bevisstgjøring gjennom permanente kampanjer. Vian ønsket seg mer deling av kunnskap og trening på tvers av aktører. Moldskred trakk frem betydningen av å fortsette det internasjonale samarbeidet – og å adressere vanskelige temaer som rusproblematikk.
– Dette er et kontinuerlig arbeid. Vi kan aldri si at vi er i mål, sa Vian.
