Vil ha likelydende avtaler i staten

Det forestående tariffoppgjøret ble adressert av både statsråden, leder i YS Stat, YS-lederen og personaldirektøren på YS Stats konferanse denne uken.

«- Æ syns vårens vakreste eventyr e like artig hver gang», erklærte statsråd Tung på bredt trøndersk.

Det hun ikke synes er like artig, er at de statsansatte må forholde seg til to forskjellige hovedavtaler.

– Regjeringen mener det er uheldig at vi har ulike hovedavtaler i staten. Vi ønsker likelydende avtaler, fortalte hun de tillitsvalgte på YS Stat-konferansen.

Statsråden sikter til konflikten i 2024-oppgjøret, mellom staten på den ene siden og LO, Unio og Akademikerne på den andre. Skulle det være en eller to tariffavtaler for de statsansatte? Staten krevde èn avtale, mens Akademikerne og Unio gikk til streik for å beholde sin en egen avtale.

YS Stat var ikke en del av konflikten og signerte.

Streik endte med tvungen lønnsnemd

Streiken i statlig sektor i 2024 ble avsluttet med tvungen lønnsnemd. Rikslønnsnemda slo deretter fast at det skulle være to tariffavtaler i staten – frem til 2026.

Og der er vi nå:

– YS Stat har vært helt klar de to siste årene: Situasjonen med flere tariffavtaler er ikke bra, fastslår Jens B Jahren, leder for YS Stat

– Tariffsituasjonen er krevende, og den ble ikke bedre i mellomoppgjøret i fjor, er signalet fra Jahren få uker før forhandlingene starter.

I år er det såkalt hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare skal forhandles om lønn, men også om selve innholdet i tariffavtalene.

YS-lederen: – Vi skal godt inn på firetallet i oppgjøret

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, også han innleder på YS Stats konferanse, er lite fornøyd med hvordan verdiene fordeles. Formuene til de aller rikeste vokser, mens arbeidsfolks lønninger står stille, påpeker han.

Skjæggerud lover at YS skal gjøre sitt.

– Verdiene må bli rettferdig fordelt, slik at de kommer alle til gode og ikke bare topper de enorme formuene til noen ytterst få, mener han.

YS-lederen viser til at industrien har svært lønnsomme år bak seg, drevet av høye priser på industrivarer og bra vekst i produktiviteten.

– Lønnsevnen er god i frontfaget, og jeg mener vi må se et resultat godt inne på firetallet. Resultater fra frontfaget danner ramma for de kommende oppgjørene, og slår derfor inn på resultatet også i staten, sier han.

Stat, kommune og private virksomheter konkurrerer om de samme ansatte

Lønna må opp hvis statlig sektor skal være et attraktivt sted å jobbe. Det er kamp om kompetansen, ifølge YS-lederen. Staten konkurrerer ikke bare med seg selv, men både med kommunal og privat sektor.

– Det må lønne seg å jobbe i statlig sektor, hvis ikke får det konsekvenser for rekruttering, stabilitet og kvaliteten på tjenestene, sier Skjæggerud.

Også Jens B. Jahren, leder for YS Stat, mener lønna må opp hvis staten skal klare å holde på de ansatte.

– Vi behøver et lønnsløft når konkurransen om arbeidskraft og kompetanse tiltar. Mange grupper har hengt etter over tid, sier Jahren.