Regjeringen vil straffe arbeidsgivere som begår lønnstyveri Foto: iStock

Vil ha nye tiltak for å bekjempe arbeidslivs­kriminalitet

Regjeringen har lagt frem forslag om endringer i arbeidsmiljøloven og andre lover for å intensivere arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Forslaget er til behandling i Stortingets Arbeids- og sosialkomite, som vil avgi sin innstilling innen 27. mai 2021.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

YS understreker i sin høringsuttalelse viktigheten av at regjeringen og partene i arbeidslivet sammen holder trykket oppe når det gjelder bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Styrking av organisasjonsgraden er viktigere enn noensinne.

"Vi vet at utfordringene knyttet til arbeidslivskriminalitet er størst i de uregulerte delene av arbeidslivet hvor organisasjonsgraden er lav. YS mener dette er et moment som må diskuteres ytterligere, og etterlyser en større strategi for å løfte organisasjonsgraden i årene fremover", skriver YS. YS viser også til at mange av tiltakene regjeringen har iverksatt i forbindelse med koronakrisen – bygger på selvrapportering av inntekt. Faren for at disse ordningene blir utnyttet er reell. YS mener myndighetene bør sette inn tiltak for å øke kontrollen, samt sørge for nok ressurser til dem som skal drive kontroll på dette området.

YS skriver at de i lang tid gitt uttrykk for vårt ønske om økte strafferammer i arbeidsmiljøloven. Vi mener at dette i det minste vil gi et viktig signal til den useriøse delen av arbeidsmarkedet, og forhåpentligvis vil dette kunne virke avskrekkende for utførelsen av denne typen kriminalitet.

Straff for "lønnstyveri"

Regjeringen foreslår en ny bestemmelse i straffeloven som skal gi mulighet for straff for såkalt «lønnstyveri». Lønnstyveribegrepet er ganske nytt i den norske diskusjonen, og rommer et bredt spekter av situasjoner hvor fellesnevneren er at arbeidsgiver bevisst beriker seg av arbeidstakers lønn eller annen godtgjøring. Det typiske eksempelet er at det ikke betales lønn i det hele tatt eller at lønnen er for lav i forhold til hva som følger av lov eller avtale.

I sammenheng med dette legger regjeringen frem forslag om å høyne strafferammen i arbeidsmiljøloven når det gjelder arbeidsgivers ansvar for brudd på lovens bestemmelser, forslag om å innføre straffansvar for brudd på lov om obligatorisk tjenestepensjon samt forslag om en presisering i allmenngjøringsloven som klargjør at arbeidsmiljømyndighetene har full påleggskompetanse etter loven, og at det derfor også skal kunne gis pålegg om oppfyllelse av selve den lønnsforpliktelse som følger av et allmenngjøringsvedtak.

I sin høringsuttalelse støtter YS regjeringens forslag. Etter YS' mening er lønnstyveri er et stort samfunnsproblem. YS peker på at effekten av en slik bestemmelse vil avhenge av om politiet har ressurser til å følge opp slike saker, og mener det er viktig å følge opp med nødvendige ressurser på dette området.

YS støtter også forslaget om å innføre straffansvar for brudd på loven om obligatorisk tjenestepensjon.

Lønn skal betales via bank

Regjeringen vil lovfeste at lønn og annen godtgjøring fra arbeidsgiver som den klare hovedregel skal utbetales via bank. Forslaget innebærer at det i utgangspunktet vil være forbudt å utbetale lønn og lignende godtgjøring i kontanter. Videre foreslås det at Arbeidstilsynet skal ha myndighet til å føre tilsyn med en slik bestemmelse.

YS mener dette er et skritt i riktig retning. I sin høringsuttalelse skriver de at :"Omfattende bruk av kontanter er et kjennetegn ved kriminelle aktører. Samtidig utbetaler seriøse arbeidsgivere i de fleste tilfeller lønn via bank. YS ser at det kan være et behov for et snevert unntak om at lønn skal betales via bank, og er enige i departementets syn på dette området.

YS støtter videre regjeringens forslag om at Arbeidstilsynets vedtakskompetanse også skal omfatte den foreslåtte regelen om at lønn i all hovedsak skal betales via bank. Dette vil etter vårt syn ha en preventiv effekt. Det er likevel viktig å påpeke at det er en forutsetning at Arbeidstilsynet har ressurser til å følge opp disse sakene. Vi mener derfor at det må tilføres friske midler slik at andre oppgaver Arbeidstilsynet har ikke nedprioriteres, eller at Arbeidstilsynet ikke får ressurser til å følge opp lovforslaget.

Lovhjemmel for å etablere en godkjenningsordning i bilbransjen

YS mener det er udelt positivt at regjeringen legger frem et forslag til endring i arbeidsmiljøloven, der Arbeids- og sosialdepartementet får hjemmel til å fastsette forskrifter om en offentlig godkjenningsordning for bilbransjen. Som departementet påpeker i proposisjonen, gir Arbeidsmiljøloven i dag hjemmel for Arbeidstilsynets godkjenningsordning for renholdsvirksomheter. Risikoen for svart økonomi er etter YS’ syn stor i enkelte anskaffelser, blant annet bilbransjen. En slik ordning vil kunne redusere svart arbeid og sørge for at pengene kommer fellesskapet til gode.

Powered by Labrador CMS