Vil ikke glemme dem som faller utenfor
Hovedtillitsvalgt ved ASKO ØST og medlem av YS’ IA-forum, Ronny Kjønsø, er glad for ny IA-avtale, men skulle gjerne sett at den forpliktet mer overfor dem som faller utenfor arbeidslivet.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hvordan ser den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv ut for en som til daglig har begge beina godt plantet «på gølvet»? Kjønsø har ni års erfaring som hovedtillitsvalgt for rundt 50 Parat-medlemmer ved NorgesGruppens lagergigant ASKO ØST i Vestby og ti års fartstid som vareplukker samme sted. Han mener en ny IA-avtale var alfa og omega, både for trepartssamarbeidet og for norsk arbeidsliv generelt.
Les også hovedsaken:Ny IA-avtale krever målrettet innsats
Slipper usikkerhet
– Uten en ny avtale på plass da den gamle gikk ut ved årsskiftet, ville resultatet blitt usikkerhet ute på arbeidsplassene, ikke minst om sykelønna. Det kunne i seg selv ha ført til høyere fravær. Nå er den faren avverget. Prinsippet om full lønn ved sykdom ligger fast i avtaleperioden, med mindre partene blir enige om noe annet, sier Kjønsø.
Med en ny og god avtale som trådte i kraft fra første dag i 2019, viser partene ifølge Kjønsø også handlekraft og vilje til å opprettholde et samarbeid med klare forpliktelser.
– For IA-avtalen er på mange måter nøkkelen til at det gode, gjensidig forpliktende samarbeidet mellom partene i norsk arbeidsliv skal fungere, både på grunnplanet og lenger oppover i organisasjonene, sier Kjønsø. Han mener det handler om både medvirkning og om å være raus og inkluderende, om sykelønn og om et arbeidsliv i endring.
– På alle disse områdene kan IA-avtalen anvendes. I tillegg byr den på en nyttig verktøykasse for alle oss som skal sette mål og intensjoner ut i livet. Samtidig er det liten tvil om at regjeringen ønsket, og fikk igjennom, en endring i avtalen, slik at den nå er blitt mer spisset mot sykefravær, sier Kjønsø. – Hva skjer nå med de nyttige verktøyene du henviser til? – De kommer til å bestå. Ikke minst beholdes – og utvides. Et av de aller viktigste er egenmelding ved sykdom i opptil 24 dager i løpet av et år. Fra nyttår omfatter denne ordningen hele arbeidslivet. Nå er i utgangspunktet alle virksomheter en del av IA-avtalen.
Men partene må dokumentere at de har drøftet inkluderende arbeidsliv før de kan benytte seg av virkemidlene. – Såpass må det være. Du kan ikke bare spise honningen, du må også være med og samle den inn, sier Kjønsø.
Beholder viktig kompetanse
Kjønsø mener det er også er bra at vi beholder Arbeidslivssentrene til NAV, som ble etablert nettopp for å støtte opp om IA-arbeidet ute i bedriftene.
– Her finnes det mange dyktige medarbeidere med verdifull kompetanse og erfaring. Å ha dem å støtte seg på gir en trygghet som er veldig viktig for både virksomhetene og de tillitsvalgte, sier han.
– Hvordan reagerer du på at arbeidet med frafall, eller inkludering, skal organiseres som en egen dugnad, uten noe konkret mål, i motsetning til hva som gjelder for sykefraværet?
– For meg som tillitsvalgt er et inkluderende arbeidsliv, i videste forstand, min hverdag. Det er dette mine arbeidsoppgaver i all hovedsak handler om, og det er dette jeg personlig brenner for.
Derfor skulle jeg gjerne også sett at inkludering var med i selve avtalen. Når det er sagt, innebærer også den omtalte dugnaden forpliktelser for alle parter. Og man kan jo ikke slutte å jobbe med og tro på det man har jobbet for i årevis, bare fordi det ikke lenger står svart på hvitt i en avtale.
Vi må aldri glemme dem som faller utenfor arbeidslivet.
Partene må følge opp
Seniorrådgiver i YS, Hege Herø og rådgiver i Parat, Unn Kristin Johnsen, sier partene i arbeidslivet nå må følge opp ny avtale. Mer skreddersøm og større vekt på forebygging er to trekk ved den nye IA-avtalen de ser grunn til å heie fram. Herø har på vegne av YS sittet sentralt i arbeidet med å forhandle fram ny IA-avtale.
– Med de nye satsingene ble noen virkemidler fra tidligere avtaler borte. Den nye avtalen er likevel blitt god, blant annet fordi den i større grad vil ivareta bredden av arbeidslivet, sier hun. Herø forstår frustrasjonen i de funksjonshemmedes organisasjoner over at målet om å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne ikke lenger er med.
– Selv om det står svart på hvitt at utvidet adgang til egenmelding ved sykdom i 24 dager anbefales av partene, kunne det vært fordelaktig med en lovfesting av denne retten. Men det var ikke mulig, sier hun.
Det skal fortsatt inkluderes
Herø understreker at den nye avtalen er langt mer enn et virkemiddel for å redusere sykefraværet.
– Det skal fortsatt være et sentralt mål å bidra til inkludering, først fremst ved å jobbe forebyggende for å hindre at folk faller ut av arbeidslivet. Seniorperspektivet som er å få mennesker til å stå lenger i jobb, er også med, selv om det ikke er slått fast i hovedteksten, sier hun. Noen vil ifølge Herø beklage at et av de sterkeste incitamentene for å bli IA-bedrift, tilskuddet til tilrettelegging og forebygging, er fjernet. – I stedet skal midlene herfra brukes på andre tiltak.
"Du kan ikke bare spise honningen, du må også være med og samle den inn
De mest sentrale tiltakene er:• en ny arbeidsmiljøsatsing konsentrert om målrettet kunnskapsutvikling og formidling for bransjer og virksomheter, deriblant utvikling av en ny, interaktiv nettportal
• utvikling av bransjeprogrammer for å prøve ut målrettede tiltak innenfor forebyggende arbeidsmiljøarbeid og oppfølging av ange og hyppige sykefravær
• et nytt tilskudd til ekspertbistand i enkeltsaker med lange og hyppige sykefravær
Resultatene skal komme i 2020
2019 blir et utviklingsår, ifølge Herø. – Først i 2020 vil vi begynne å se resultatene av den nye avtalen. Og jeg er optimist. Ikke minst fordi den verdifulle kompetansen som NAVs Arbeidslivssentre rår over, nå blir tilgjengelig på alle landets arbeidsplasser, i likhet med alle andre verktøy og virkemidler i IA-avtalen, sier hun. Det synspunktet deler Unn Kristin Johnsen som er rådgiver i Parat. Hun vedgår at det er et svært ambisiøst å skulle kutte sykefraværet med 10 prosent i kommende fireårsperiode, når den samlede nedgangen fra første IA-avtale ble inngått i 2001 ikke er større enn 12,9 prosent.
– Utfordringen blir ikke mindre ved at kuttet skal skje uten at det offentlige bidrar med mer penger enn i dag, sier Johnsen. Behov for presisering Hun mener det er for tidlig å si noe om hvilke virkninger den nye avtalen har fått ute blant medlemmene i ulike virksomheter. – Jeg har registrert et behov for å presisere hvordan den populære ordningen med utvidet rett til egenmelding ved sykdom skal praktiseres. Det gjelder ikke minst overfor arbeidstakere som jobber deltid, sier Johnsen. Selv om denne retten ikke var mulig å lovfeste, vil det ifølge Johnsen komme et forslag om en lovendring i folketrygdloven.
Rådgiver og ansvarlig for IA-arbeidet i Parat, Unn Kristin Johnsen. Foto: Bente Bjercke.
– Dette forslaget innebærer en plikt for arbeidsgiver til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte. Og selv om endringen ikke er lovfestet ennå, vil Parat anbefale at det allerede nå drøftes med de tillitsvalgte hvilken egenmeldingsordning virksomheten skal ha framover, sier hun. Johnsen sier de største utfordringene, både med hensyn til sykefravær og inkludering, i helse- og sosialsektoren, fortsatt ligger hos ansatte som sliter med muskel- og skjelettplager. – Nå hviler ansvaret for å oppnå resultater på partene i fellesskap, sier hun.
