Vil tette lønnsgapet med lov
Den 1. januar 2018 ble loven som pålegger bedrifter å bevise at de betaler menn og kvinner likt for likt arbeid innført på Island. En fersk rapport undersøker hva likelønnsstandarden innebærer og hva Norge kan lære.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er forskerne Anne Skevik Grødem og Ines Wagner ved Institutt for samfunnsforskning, ISF, som har gjennomført studien.
– De fleste land, også de nordiske, har et lønnsgap mellom kvinner og menn. Når Island innfører et så aktivt virkemiddel for å lukke lønnsgapet, er det klart at dette vekker oppmerksomhet, forteller prosjektleder Anne Skevik Grødem, forsker ved Institutt for samfunnsforskning på samfunnsforskning.no.
I følge Eurostat tjener menn på Island i gjennomsnitt 16,3 prosent mer enn kvinner for samme type arbeid, tilsvarende tall for Norge er 14,9 prosent.
Den islandske loven pålegger alle selskaper med 25 eller flere ansatte å gjennomføre en sertifiseringsprosess. Selskapene sertifiseres hvis de kan vise at de har implementert likelønnsstandarden og at kvinner og menn betales likt for samme arbeid.
Å lukke lønnsgapet innad i en bedrift, er et svært ressurskrevende arbeid, viser ISF-rapporten. En av de største utfordringene for bedriftene, er spørsmålet om hvordan man kan fastsette hvilke jobber som har samme verdi og bør lønnes likt. Bedriftene er nødt til å evaluere alle jobber og etablere et system for hvordan bedriften vurderer personlige egenskaper. Virksomhetene må gjennomgå alle stillingstypene de har, og vurdere disse opp mot bestemte dimensjoner som bedriften selv fastsetter, men som skal være åpent tilgjengelige.
Hvis to arbeidstakere i stillinger med samme vurdering lønnes ulikt, skal dette begrunnes med konkrete argumenter (for eksempel ulik ansiennitet).
Har Island svaret – vil dette lukke lønnsgapet?
I rapporten setter forskerne spørsmålstegn ved hvorvidt Islands likelønnstandard vil være tilstrekkelig for å lukke lønnsgapet. En hovedutfordring er at standarden kun gjelder for like jobber internt i hver bedrift. Mye av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn kommer imidlertid av at kjønnene i stor grad har ulike type jobber, i forskjellige bransjer og sektorer.
Likelønnsstandarden har startet en diskusjon på Island om hvordan ulike jobber innad i en bedrift verdsettes, og den vil også kunne motvirke lønnsforskjeller som skyldes diskriminering innad i bedriften. Samtidig er det lite ved den nye loven som vil kunne gjøre noe med lønnsforskjeller mellom menn og kvinner som skyldes det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.
– Likelønnsstandarden sier for eksempel ikke noe konkret om utjevning av lønnsforskjeller mellom sektorer. Med mindre man også tar tak i de mer grunnleggende strukturene i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, vil det være vanskelig å oppnå likelønn mellom kjønnene, sier Anne Skevik Grødem.
Hege Herø er fagansvarlig for likestilling i YS. Hun mener at denne typen arbeidsvurderinger kan bidra til å øke innsikten i forskjellige elementer i lønnsdannelsen, men at det ikke er tilstrekkelig for å løse likelønnsproblemet.
Kilde: samfunnsforskning.no
