YS konferansen: Støre vil ikke detaljplanlegge Forsvaret

– Vi får ikke et partnerskap for et seriøst arbeidsliv uten at dere er med.

Det sa statsminister Jonas Gahr Støre da han holdt et innlegg under YS konferansen 2025.

Han tok talerstolen under konferansen etter at YS-leder Hans-Erik Skjæggerud hadde innledet.

Skjæggerud understreket behovet for en ny maktutredning i lys av at sosiale medier har fått en langt større rolle og påvirkning enn da siste utredning ble gjort i 2003.

– På de drøyt 20 årene det har gått siden forrige utredning har både Norge og verden endret seg. Et lite eksempel på det var at ikke sosiale medier nevnt i utredningen i det hele tatt i forrige utredning.

Utenfor arbeidslivet

Skjæggerud etterlyste videre tiltak for å få langt flere i arbeid.

– Regjeringen har som mål å få 150.000 flere i jobb i 2025. Den ambisjonen bør være større. I dag står nesten 700.000 utenfor arbeidslivet i Norge. Det tallet er altfor høyt, og det er elendig økonomi for samfunnet og for den enkelte som rammes av utenforskapet, sa Skjæggerud.

Bekymret for langtidsplanen

Det ble også åpnet for spørsmål fra salen under konferansen. Flere av spørsmålene handlet om beredskap og forsvar.

Én av dem som stilte spørsmål til Støre var nestleder i Befalets Fellesorganisasjon, Lars Ullensvang.

Han viste til at langtidsplanen for forsvarssektoren allerede står i fare for å bli underfinansiert med milliarder av kroner:

– Vil regjeringen sørge for fullfinansiering av langtidsplanen for Forsvaret i tråd med ambisjonen som lå til grunn for det enstemmige Stortingsvedtaket i 2024 – eller vil regjeringen nedjustere ambisjonen for styrkingen av Forsvaret i tråd med tilgjengelige budsjettrammer?, spurte Ullensvang før Støre tok ordet:

Nestleder i Befalets Fellesorganisasjon, Lars Ullensvang, stilte statsministeren spørsmål under YS-konferansen 2025.

Les også: Den den norske planen å være klar i 2036

– Å sitte her i 2025 og si at «sånn» skal Forsvaret utvikle seg fram til 2036, basert på det vi ser nå, det kommer ikke til å skje. Noe av det vi bestemmer oss for å kjøpe kan bli dyrere, og det kommer ny teknologi slik at anslaget om hva vi trenger endrer seg. Det er lærdommen fra krigen i Ukraina, sa Støre og viste til utviklingen av droneteknologi og hvilken betydning det har for krigføringen.

– Det betyr at min ambisjon er at vi kan utvikle et forsvar med riktig utstyr, riktig trening og riktig utholdenhet. Hvordan Forsvaret kommer til å se ut i 2028, 2032 eller 2034 det skal jeg være forsiktig med å detaljplanlegge. På kostnadssiden legger vi en plan, så er det de årlige bevilgningene som kommer til diskusjon, sa Støre.

Milliarder til Forsvaret

I midten av oktober ble det kjent at regjeringen ønsker å bruke 180 milliarder kroner til forsvar og militær støtte til Ukraina i 2026.

112 av milliardene er til forsvarsbudsjettet. Forsvarsminister Tore O. Sandvik uttalte at budsjettet er i tråd med langtidsplanen.

– Med dette budsjettet ligger vi godt i rute for å nå Natos nye mål om at 3,5 prosent av brutto nasjonalprodukt skal brukes på forsvarsformål, sa Sandvik ifølge en pressemelding fra regjeringen.

Under YS-konferansen framholdt Støre at regjeringen satser på beredskap og forsvar.

– Husker dere to-prosentmålet?, sa Støre og viste til det tidligere målet om å bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar.

– Nå har vi lagt et NATO-toppmøte bak oss som sier fem prosent, og ved statsbudsjettet vil la fram nå bruker vi 3, 4 prosent på forsvar. Det tar veldig mye ressurser som man kunne brukt på andre ting. Det er prioritering vi må gjøre, sa Støre.