Smittevern og riktig bruk av arbeidsklær

Horst Bentele er seniorrådgiver for Avdeling for resistens- og infeksjonsforebygging i Folkehelseinstituttet. Han er også arbeidsgruppeleder for å lage anbefalinger for smittevern i tannhelsegruppen. I denne arbeidsgruppen sitter representanter fra alle odontologiske fakulteter, og han sier at de skal ha disse anbefalingene ferdig i løpet av våren 2018. Han trekker først frem det som kalles basale smittevernsrutiner.

– Basale smittevernsrutiner er rutiner som inngår i all pasientbehandling, også i tannhelsetjenesten, både for å beskytte pasientene og for beskytte seg selv. Rutinene er basert på at alle kroppsvæsker, inkludert blod, sekreter, hud- og slimhinner, kan inneholde sykdomsfremkallende smittestoffer hos enhver pasient, sier Horst Bentele.

Dette er basale smittevernsrutiner

Dette er grunnen til viktigheten av at smittevernsrutinene rutinemessig praktiseres med alle pasienter. Bentele lister opp hva de basale smittevernsrutinene består av i tannhelsetjenesten:

• håndhygiene

• hostehygiene

• bruk av personlig beskyttelsesutstyr

• håndtering av utstyr og inventar

• håndtering, rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av utstyr

• håndtering og transport av avfall

• alminnelig renhold

• trygg infeksjonspraksis

• beskyttelse av stikkskader

Tannhelsesekretærer skal ofte assistere tannlegene, i tillegg til å rengjøre, desinfisere og sterilisere utstyr for å klargjøre for den neste pasienten. Bentele sier at alt tannhelsepersonell skal ha arbeidsklær mens de jobber, noe som hovedsakelig er for å beskytte arbeidstakeren.

– Arbeidsklærne skal skiftes hver dag, eller når det behøves ved synlig forurensning, sier Horst Bentele.

Hansker beskytter begge veier

Ifølge Folkehelseinstituttets retningslinjer for basale smittevernsrutiner skal hansker brukes fordi det hindrer smitte fra pasienten til helsearbeideren og motsatt, i tillegg til at det fungerer som en ekstra barriere.

Hanskene skal brukes ved kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud og forurensede gjenstander, utstyr og overflater. Hansker skal også brukes ved sår eller eksem på hendene, og såret skal også dekkes med vanntett plaster. Dette kommer i tillegg til det som kalles personlig beskyttelsesutstyr.

– Personlig beskyttelsesutstyr i tannhelsetjenesten er hansker, munnbind, øyebeskyttelse og eventuelt plastforkle. Det er utstyr for å beskytte seg selv og arbeidstøyet i bestemte situasjoner, sier Horst Bentele.

Han sier at i situasjoner der tannhelsesekretæren skal være med å behandle pasienten, bør de bruke

det samme personlige beskyttelsesutstyret som tannlegen bruker. For eksempel bør de ha på seg hansker, munnbind, øyebeskyttelse og plastforkle hvis det er fare for sprut.

– Beskyttelsesutstyr skal de også ha på når de skal rengjøre, desinfisere og sterilisere brukt utstyr.

Ifølge Folkehelseinstituttet er dette den riktige måten å bruke hansker på: Hendene skal være rene før hansken tas på. Om hanskene brukes sammen med annet beskyttelsesutstyr, skal hanskene tas på til slutt. Hanskene skal skiftes mellom arbeidsoppgaver, også hos samme pasient, dersom de har kommet i kontakt med områder som kan være forurenset. Hanskene fjernes og kastes umiddelbart etter avsluttet prosedyre. Husk å arbeide fra rent til skittent, og pass på hvor og hva du tar på med hansker.

Viktig med god opplæring

Som alt annet viktig i jobben er det nødvendig med god opplæring. Bentele understreker at det viktigste er at tannhelsesekretærer får god opplæring i riktig bruk av personlig beskyttelsesutstyr.

– Vi har flere ganger sett at munnbind ikke blir brukt på riktig måte. Munnbindet skal dekke både munn og nese, i tillegg til å være tilpasset ansiktet så det sitter tett rundt nesen, sier Horst Bentele.

Han sier også at hansker ofte ikke blir tatt på eller av på riktig måte, og trekker frem at håndhygiene før og etter bruk av hansker er nødvendig.

– Det er klinikklederen som skal stå for opplæring av riktig bruk. Han eller hun må sørge for at tannhelsesekretærer får opplæring i når, hvor og hvordan personlig beskyttelsesutstyr skal brukes, og sørge for at de ansatte har tilgang til det, sier Horst Bentele.

HMS, hygiene og smittevern

Monica Brodahl er HMS-ansvarlig ved Galleri Oslo Klinikken og sier at de har stor oppmerksomhet på hygiene og smittevern gjennom bekledning.

– Først og fremst er det å ha på seg klinikktøy viktig. Man kan risikere å ta med seg skitt og lort utenifra, for eksempel fra T-bane, tog og trafikk og inn på klinikken. Samtidig er det en beskyttelse for oss også, sier Brodahl.

Klærne de ansatte bruker på jobb, blir vasket av et eget firma. Brodahl sier at det ikke lenger er tillatt å ta med arbeidstøy hjem for å vaske det selv. Grunnen til det er for å sikre at tøyet blir vasket i henhold til gjeldende retningslinjer.

– Det er en stor risiko for at man kan ta med seg bakterier hjem, som da blir skylt med ved neste vask, som for eksempel kan være sengetøyet ditt eller barneklær, sier Brodahl.

Det er heller ikke tillatt med øredobber, ringer, klokker og armbånd. Det er fordi de utgjør en stor fare for bakterier. Selv om øredobbene ikke er nær pasienten, er det fremdeles en fare for bakterier fordi man gjerne retter eller tar på øredobbene i løpet av dagen.

– Neglelakk er også forbudt. Det er fordi lakken skjuler skitt under neglene. Klar neglelakk kan gå greit, men en gyllen regel er å ikke bruke lakk i det hele tatt. De ansatte må også ha korte negler, sier Brodahl.

Hun sier det går mye i engangshansker, men det brukes mest inne på rommet når de gjør rent etter hver pasient, og i uren sone på sterilen.

– Vi har hyppig håndvask med såpe, etterfulgt av håndsprit. Når vi går inn i et rom, er det å vaske hendene med håndsprit det første vi gjør, selv om vi skal ha på hansker. Dette gjøres også for egen sikkerhet, sier Brodahl.

Hun sier at god håndhygiene er alfa og omega, også ellers i livet, ikke bare på jobb. Galleri Oslo Klinikken er opptatt av dette, og hun sier at de snakker om hygiene jevnlig.

– Vi har vært på hygienekurs, og i tiden imellom lærer vi også mye av hverandre, sier Brodahl.

Pasientsikkerhet

May-Lisbeth Onarheim er tannhelsesekretær og lærer for tannhelsesekretærlinjen på Thora Storm videregående skole i Trondheim. Til sine elever sier hun at hygiene og smittevern er den viktigste jobben de gjør.

– Det er vi, tannhelsesekretærene, som kan smittevern best, og rydder blant annet opp etter tannlegene. Det er en viktig del av vårt yrke, sier Onarheim.

Hun mener det er spesielt viktig nå som vi har så mange smittekilder rundt oss, med konsekvenser vi ikke kjenner til. Hun lærer elevene sine til å tenke på hygienen i alt de gjør.

– Som tannhelsesekretær har jeg sett det selv. Noen jobber med hansker og bruker de samme hanskene til å hente ting i en skuff, assisterer tannlegen og tar på andre ting etterpå. Hanskene skal tas av når du går ut av behandlingsrommet. Smittevern kjører vi svært strengt på, sier Onarheim.

Rutinene må gjennomgås ofte

Onarheim sier det er svært viktig at ansatte på tannlegekontor blir minnet på hygiene og smittevern ofte. Hun sier også at mange pasienter og pårørende legger merke til det dersom hygienerutinene ikke er på plass.

– Jeg husker en mor som spurte om vi hadde lov til å ha på ringer fordi en ansatt ikke hadde tatt av seg sin, sier Onarheim.

For å opprettholde gode hygiene- og smittevernsrutiner mener hun det er viktig å gjennomgå rutinene ofte, gjerne på klinikkmøter. I tillegg skal man kunne si fra til hverandre om man ser feil hos sine kollegaer.

– Vær åpen og gi hverandre tilbakemeldinger. Jeg synes det kunne vært flere hygienekurs, i tillegg til at kursene går på team og ikke bare tannhelsesekretærene, sier Onarheim.

Håndvask viktigst

Noe av det aller viktigste når det gjelder hygiene og smittevern er helt klart håndvask. Ifølge Folkehelseinstituttets retningslinjer for basale smittevernsrutiner er hånddesinfeksjon førstevalget ved håndvask. Om hendene er synlig tilskitnet, benyttes håndvask. Dette er hva Folkehelseinstituttet sier om når håndhygiene utføres:

 før og etter fysisk kontakt med pasienter

 mellom uren og ren kontakt hos samme pasient

 mellom forskjellige prosedyrer på samme pasient

 etter kontakt med forurensede gjenstander og utstyr

 før håndtering av rent utstyr

 før legemiddelhåndtering

 før håndtering og servering av mat

 etter at hansker er tatt av

Informasjonen er hentet fra Folkehelseinstituttets hjemmesider. Ønsker du å lære mer, kan du finne informasjon i smitteveilederen på FHI.no.