Sykehus i investeringsfellen

Dette er en kommentar. Innholdet står for skribentenes regning.

Finansieringsmodellene holder oss nede

OUS presses til stadig å vise overskudd: I år må sykehuset levere omtrent 250 millioner i pluss, og kravet stiger til over 800 millioner neste år ifølge VG. Systemet tvinger sykehus til å redusere budsjettet ved å kutte i støttefunksjoner og vedlikehold. Funksjoner som er helt sentrale for trygg pasientbehandling.

Skjulte kostnadene ved nybygg

Kapitalkostnadene er brutale: Ifølge Christian Grimsgaard som er styremedlem i Overlegeforeningen, koster investert milliard i nye bygg 60–70 millioner årlig – en million kroner mindre i drift tilsvarer ett årsverk. Det betyr at investeringer i titalls milliarder kan måtte betales med tusenvis av årsverk. Samtidig ser vi ikke reelle driftseffekter som kan oppveie dette; tvert imot svekkes vedlikeholdet og bygningsmassen forvitrer.

Forsinket planlegging og dårlig erfaring

Det er ikke bare sykehus: Lange og fragmenterte planleggingsprosesser er en kjent flaskehals i store offentlig prosjekter som for eksempel stortingsgarasjen. Mange prosesser involverer utallige aktører og mangler klare tidsfrister. I tillegg ser det ut til at byggeprosjekter ofte dimensjoneres for åpenbare feil, som for eksempel at nye sykehus bygges med færre sengeplasser enn dagens kapasitet krever.

Regjeringen henger etter

Regjeringen sier de vil sette en stopp for et effektiviseringskutt som har ligget over sykehusene i 15 år og gi full demografi-kompensasjon, noe som ifølge tidligere helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, utgjør 500 millioner årlig. Tidligere helseminister, i dagens regjeringsperiode, har også langt på vei lovet å reversere renteendringen fra 2018. Dette skal spare sykehusene årlig for 200 til 300 millioner. Men dette kommer for sent for OUS, som allerede presses til å kutte i bemanning og drift for å «tjene» investeringskostnader, mens byggingen fremdeles pågår, og gevinster er teoretiske.