Nå styrkes yrkesskadedekningen

Et utdatert regelverk blir modernisert

Dagens regelverk har i stor grad utelatt sykdommer og belastninger som oppstår over tid – og mange arbeidstakere har stått uten dekning hvis de har blitt skadet under trening eller øvelser i jobb.
– Reglene for yrkesskadeerstatning har for lengst gått ut på dato. Nå har politikerne endelig gått med på store og omfattende endringer i lovverket, sier Berge.

Den politiske enigheten kom etter at Sosialistisk Venstreparti (SV) fremmet forslag om å oppdatere både yrkessykdomslisten og definisjonen av hva som regnes som arbeidsulykke. Med Arbeiderpartiets støtte fikk SV flertall for en rekke forslag.

Endringene er ment å gi et mer rettferdig og moderne vern, tilpasset dagens arbeidsliv.

Pålagt trening og øvelse skal også gi dekning

Blant de viktigste endringene er at arbeidstakere nå får yrkesskadedekning også under pålagte øvelser og trening. Dette er noe Parat har jobbet for over lengre tid.
– Altfor lenge har de som ofrer helsen sin på jobb for å hjelpe oss andre, ikke vært beskyttet av lovverket. Nå blir det annerledes, sier Berge.

Endringen vil være spesielt viktig for ansatte i beredskapsyrker som brannvesen, ambulanse, forsvar og politi, hvor fysisk trening og øvelse er en nødvendig del av arbeidet.

Les også: Nå skal flere få yrkesskadeerstatning

Et flertall på Stortinget går inn for å endre regelverket slik at alle arbeidstakere får yrkesskadedekning ved pålagte øvelser. – Dette er en stor seier for YS og for beredskapsyrkene i Norge, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Også Parat har vært en viktig pådriver for endringene.

Parat-advokat Vetle Rasmussen har tidligere pekt på hvordan dette hullet i lovverket har rammet medlemmene:
– Skader under øvelser i fysisk maktutøvelse har ofte ikke blitt godkjent, fordi hendelsen er planlagt og dermed ikke ansett som plutselig og uventet, sa han nylig til Parat24.

Nye sykdommer og belastningslidelser inkluderes

I tillegg til øvelsesskader blir flere sykdommer nå anerkjent som yrkesskade. Det gjelder blant annet brystkreft hos kvinner som jobber i turnus eller natt, samt psykiske og fysiske belastningslidelser.
– En rekke nye sykdommer og lidelser vil heretter bli anerkjent som yrkesskader og gi rett til erstatning. Altfor lenge har de som ofrer helsen sin på jobb for å hjelpe oss andre, ikke vært beskyttet av lovverket. Brystkreft som rammer kvinner i turnusarbeid, er ett slikt eksempel og som nå vil bli anerkjent. Lovforslaget vil også omfatte fysiske og psykiske belastningslidelser, sier Berge.

Han understreker at lovendringene får stor praktisk betydning for mange av Parats medlemmer:
– Den oppdaterte loven vil styrke rettighetene til og bety mye for våre medlemmer som løfter tungt i jobben, eller de som utsettes for psykisk press på jobb og ikke minst ansatte med slitasjeskader som følge av mye statisk arbeid.

Bevisbyrden snus i favør av arbeidstakeren

En annen viktig endring er at presumpsjonsregelen i yrkesskaderegelverket tydeliggjøres. Det betyr at det ikke lenger er arbeidstakeren som må bevise at sykdommen skyldes jobben – det er arbeidsgiver eller forsikringsselskap som må bevise det motsatte.

Parat omtaler dette som en styrking av arbeidstakerens rettssikkerhet, og mener det særlig vil komme personer i yrker med høy belastning til gode.

En samlet fagbevegelse har presset frem endringer

YS har sammen med sine forbund, inkludert Parat, løftet behovet for en modernisering av yrkesskaderegelverket over lang tid.
– Et flertall på Stortinget har skjønt at det er helt nødvendig å endre reglene. Nå gleder vi oss over at dette kommer på plass, sa YS-leder Hans-Erik Skjæggerud tidligere i mai.

Parats nestleder Rune Berge deltok på markeringen utenfor Stortinget, og uttrykte glede over gjennomslaget:
– Dette er en stor dag for medlemmene i Parat, YS og hele det organiserte arbeidslivet.

Han viser til at lovverket lenge har vært utdatert, og at de nye endringene representerer et viktig fremskritt for mange arbeidstakere.