Nå skal flere få yrkesskadeerstatning
Et flertall på Stortinget går inn for å endre regelverket slik at alle arbeidstakere får yrkesskadedekning ved pålagte øvelser. – Dette er en stor seier for YS og for beredskapsyrkene i Norge, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Også Parat har vært en viktig pådriver for endringene.
Regelendring på vei
I dag må ansatte i for eksempel brann- og redningstjenesten, ambulansetjenesten og tolletaten ta regningen selv hvis de skader seg mens de trener på skarpe oppdrag. Nå blir det endring på dette.
Den 27. mai behandler Stortinget et forslag fra SV om å endre reglene om yrkesskadeerstatning. I forslaget foreslås det at alle arbeidstakere skal ha trygghet i form av yrkesskadedekning også under øvelser og trening pålagt av arbeidsgiver. Arbeids- og sosialkomiteen behandlet saken onsdag 21. mai, og i innstillingen heter det:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre arbeidsulykkebegrepet slik at ansatte i risikable yrker ikke står uten dekning under øvelse som følge av krav om at selve hendelsen som forårsaker ulykken er uventet eller at hendelsen ikke kan ansees som usedvanlig for yrket. Forslaget bør ikke begrense seg til enkelte yrkesgrupper men gjelde generelt for alle.»
– Et flertall på Stortinget har skjønt at det er helt nødvendig å endre reglene om yrkesskadeerstatning. Nå gleder vi oss over at dette kommer på plass, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Viktig seier for ansatte i risikoyrker
Mange ansatte som er viktige for beredskapen i Norge, er pålagt å øve jevnlig. Det gjelder blant annet brannfolk, politi, forsvar og ambulansepersonell – grupper som alle har høy risiko i tjenesten. Øvelsene er nødvendige for å opprettholde kompetanse og ferdigheter til å håndtere alvorlige hendelser.
Spesielt gjelder dette nasjonale øvelser som PLIVO (pågående livstruende vold), der flere etater trener sammen på hendelser med høy alvorlighetsgrad og skadepotensial. Frem til nå har det kun vært politiet som har vært dekket av yrkesskadeforsikringen under slike øvelser.
– Jeg gleder meg over at komiteen er så tydelig i sin innstilling. Nå er det opp til regjeringen å raskt legge frem forslag som sikrer at alle dekkes på lik måte. Her forventer jeg at Arbeiderparti-regjeringen handler svært raskt, sier Skjæggerud.
Parat: Viktig å rydde opp i et gammelt hull i lovverket
Også Parat har over tid vært opptatt av denne problemstillingen. Advokat i Parat, Vetle Rasmussen, sier dette er en viktig klargjøring som vil få stor betydning:
– Dette er et hull i regelverket det har vært viktig for oss å tette. Frem til nå har vi sett at skader påført under øvelser i fysisk maktutøvelse sjelden blir godkjent av lovtekniske grunner. Slike skader blir ofte ikke kategorisert som plutselige og uventede, fordi øvelsessituasjonen jo er planlagt, sier Rasmussen.
Han viser til en dom fra lagmannsretten i 2020, som gjaldt en fengselsbetjent som ble skadet under trening i håndjernspålegging med makt. Etter dommen ble dette rettet opp for ansatte i kriminalomsorgen, mens politi- og forsvarsansatte allerede hadde reguleringer som ivaretok dem. Nå kommer også brann- og ambulansepersonell inn under samme vern.
– Dette er viktig for alle yrkesgrupper som gjennomfører hyppige fysiske øvelser, og setter til side usikkerhet om rekkevidden av yrkesskadeerstatningen i slike saker, sier han.
