Nav anmeldte trygdesvindel for 86 millioner kroner
Nav anmeldte 314 personer for trygdesvindel i 2025. Det samlede beløpet er på 86 millioner kroner – en økning på 9,6 millioner fra året før.
Tallene viser samtidig at færre personer ble anmeldt enn i 2024, da 350 personer ble politianmeldt. Likevel har sakene blitt større.
I snitt gjaldt hver anmeldelse rundt 274.000 kroner i 2025. Året før var gjennomsnittet 225.000 kroner.
– I 2025 ser vi nedgang i antall anmeldelser, men økning i anmeldt beløp. Det betyr ikke at det er mindre svindel. Sakene har blitt mer komplekse og sammensatte, og vi prioriterer de mest alvorlige tilfellene av trygdesvindel, sier konstituert arbeids- og velferdsdirektør Eve Vangsnes Bergli.
Dagpenger mest utbredt
Svindel med dagpenger er fortsatt den vanligste typen trygdesvindel. I 2025 ble det registrert 158 slike saker. Det er 55 færre enn året før, men beløpet var likevel på over 35 millioner kroner.
Samtidig økte antallet anmeldelser knyttet til arbeidsavklaringspenger (AAP). I 2025 ble 136 AAP-saker anmeldt, mot 98 året før. Disse sakene utgjorde til sammen 40 millioner kroner, og er dermed ytelsen med høyest anmeldt beløp.
Identitetsmisbruk og fiktive arbeidsforhold
Ifølge Nav handler de største sakene ofte om identitetsmisbruk, feil oppgitt inntekt og fiktive arbeidsforhold. I enkelte tilfeller utnytter organiserte kriminelle velferdsordningene for å finansiere annen alvorlig kriminalitet.
– Misbruk av velferdsordningene svekker tilliten i samfunnet, og er en alvorlig form for økonomisk kriminalitet. Vi må fortsette å redusere handlingsrommet til kriminelle og hindre at fellesskapets midler blir misbrukt, slik at pengene går til dem som trenger dem og har rett til dem, sier Bergli.
Krever tilbake én milliard
De anmeldte sakene utgjør bare en del av Navs kontrollarbeid. Hvert år avdekkes langt flere feilutbetalinger enn de som ender med politianmeldelse. Mange mindre saker stoppes tidligere i saksbehandlingen.
Til sammen krever Nav rundt én milliard kroner tilbakebetalt årlig.
Nav peker på at digitalisering både gir mer effektive løsninger og stiller større krav til sikkerhet. Forebygging trekkes fram som et hovedgrep.
– Forebygging er helt avgjørende for at vi skal kunne forvalte fellesskapets midler på en trygg og rettferdig måte. Når vi klarer å stoppe feil og misbruk før det skjer, frigjør vi tid og kapasitet til å håndtere de mest alvorlige sakene, sier Bergli.