Parat Media på Stortinget:
– Situasjonen for pressen truer demokratiet

Parat Media, som organiserer ansatte innen salg, drift, teknikk og utvikling i mediehusene, ber Stortinget sikre likere konkurransevilkår mellom norske medier og globale plattformer som Meta, Google og TikTok. I sitt innspill til komiteen peker organisasjonen på at over halvparten av de norske annonsekronene nå går til utenlandske aktører, som samtidig betaler svært lite skatt i Norge. Ifølge Parat Media betalte Facebook og Google til sammen rundt 15 millioner kroner i skatt i 2024, mens norske mediehus betaler mellom 7 og 12 prosent av omsetningen i skatter og avgifter.

– Altfor mye av annonsepengene forsvinner ut av landet. I fjor gikk minst 50 millioner kroner av statens egne reklamebudsjetter til globale plattformer. Det er penger som kunne støttet norsk journalistikk, sa Sagen.

Over tusen stillinger kuttet

I løpet av inneværende stortingsperiode er over tusen stillinger forsvunnet fra norske medier.

– Dette er ikke bare en økonomisk krise, men en demokratisk sårbarhet. Når journalistikken svekkes, svekkes også samfunnets beredskap, sa Sagen i høringen.

Hun understreket at folk over hele landet må ha tilgang til redaktørstyrte medier og informasjon de kan stole på. – Vi kan ikke vente på nye styringssignaler til neste år. Vi må handle nå, sa hun.

Vil gjeninnføre plattformnøytral nullmoms

Et av Parat Medias hovedkrav er å gjeninnføre plattformnøytralt momsfritak for norske redaktørstyrte medier. I dag må mediene betale merverdiavgift på deler av det digitale innholdet sitt – for eksempel video og lyd – mens de globale plattformene kan tilby tilsvarende formater gratis.

– Det er helt urimelig at norske medier skal straffes økonomisk for å lage innhold som når unge, mens plattformene som dominerer disse kanalene slipper unna. Vi må legge til rette for innovasjon i mediene, ikke straffe den, sa Sagen.

GDPR-praksis rammer skjevt

Parat Media ber også Stortinget gå gjennom hvordan GDPR-regelverket håndheves. I praksis rammer personvernreglene norske medier langt hardere enn globale selskaper, som har ressurser til å bygge egne systemer og bruke omfattende datainnsamling.

– Når du går inn på VG og trykker “avslå alle”, synker annonseverdien dramatisk. Norske medier samler inn lite data og har høy åpenhet, men får strengere reaksjoner og høyere kostnader enn de globale plattformene. Vi anslår at det koster norske medier flere hundre millioner kroner i året, forklarte hun i høringen.

Ber om konkret handling

Parat Media ber Stortinget ta fem grep i statsbudsjettet for 2026:

1. Sikre like konkurransevilkår mellom norske medier og globale teknologiselskaper.

2. Kartlegge hvordan offentlige annonsemidler fordeles mellom norske medier og Big Tech.

3. Gjennomgå praktiseringen av GDPR med mål om rettferdig håndheving.

4. Gjeninnføre plattformnøytralt momsfritak.

5. Styrke innovasjonsstøtten, særlig tiltak som når unge nyhetsbrukere.

– Norge har ikke råd til å la redaktørstyrte medier forvitre mens de globale plattformene vokser. Dette er ikke mediepolitikk, det er demokratipolitikk. For kneler pressen, da kneler også demokratiet, sa Tone Sagen.