Rekordhøy helseangst blant norske arbeidstakere

Helseangsten øker, mens fremtidstroen synker blant norske arbeidstakere. Tre år etter pandemien er vi vitne til et historisk skifte; hos yngre arbeidstakere generelt og blant unge menn spesielt.

Dette går fram av årets Arbeidslivsbarometer, den mest omfattende temperaturmålingen på forholdene i norsk arbeidsliv. Undersøkelsen ble presentert tirsdag, under Arendalsuka. Og YS-leder Hans Erik Skjæggerud peker innledningsvis på det han karakteriserte som flere urovekkende utviklingstrekk:

Langtidsfravær blant unge øker

– Dessverre bekrefter årets undersøkelse noe vi også har sett i andre undersøkelser: sykefraværet har økt siden pandemien – både det lengre og det kortere fraværet, sier YS-lederen.

Skjæggerud er spesielt bekymret for det høye langtidsfraværet blant yngre arbeidstakere. – Samtidig hva arbeidstakerne trekker fram som de viktigste tiltakene for å få ned fraværet: mindre arbeidspress og mer realistiske tidsfrister. Han sier dette er en tydelig oppfordring til arbeidsgiverne om bedre ledelse og bedre organisering av arbeidet. – Det er ikke pisk og straff som får folk ut i arbeid. Det er tilrettelegging og tilpasning til individuelle behov, fremholdt Skjæggerud.

Frykter svekket arbeidskapasitet

– Andelen som frykter at dårlig helse vil føre til nedsatt arbeidskapasitet er høyere enn noen gang. Fremtidstroen blant unge er svekket – mange tror ikke de vil kunne stå i arbeid om fem år.

Årets barometer viser at en av syv arbeidstakere (15 prosent) anser risikoen som høy for at de av helsemessige årsaker får svekket arbeidskapasitet de neste fem årene. Dette er det høyeste nivået som noen gang er målt i Arbeidslivsbarometerets 17 år lange historie. Før pandemien, i 2019, var andelen 11 prosent.

I så godt som samtlige aldersgrupper opp til midt i 50-årene, er det flere som nå frykter nedsatt arbeidskapasitet om fem år, enn det som var tilfellet før 2021.

Mange regner med å bli uføre

Samtidig øker frykten for å bli ufør av helsemessige årsaker markant. Rundt regnet hver femte arbeidstaker under 25 år kjenner nå en slik frykt.

Angst og uro for følgene av egne helseproblemer blir også styrket av usikkerhet og frykt for konsekvensene av omstilling i arbeidslivet. Og her skjer det nå en betydelig forskyvning mellom bransjer:

Omstillingsfrykt i det offentlige

De siste årene har bekymringen for omstillinger sunket merkbart i konkurranseutsatte næringer som reiseliv og servering, industri og teknikk. Samtidig øker omstillingsfrykten i sektorer som offentlig forvaltning, skoler og barnehager – og i bank og finans. Her viser tallene en klar sammenheng med i hvor stor grad man mener egen jobb kan erstattes av ny teknologi.

Mestrer mindre

Mens andelen arbeidstakere som oppfatter en bedre balanse mellom jobb og hjem øker, synker andelen som opplever at de mestrer jobben. Selv om mestringsfølelsen faller i samtlige aldersgrupper; er det særlig de yngre som kommer dårligst ut – også her.

Det påpekte prosjektleder Karl-Ingar Kittelsen fra Arbeidsforskningsinstituttet, da han utdypet hovedtrekkene fra årets barometer. Kittelsen viste til at forskjellen mellom yngre og eldre arbeidstakere siden 2021 har økt markant. For de yngste, under 30 år, ligger andelen som opplever at nå de mestrer jobben på 6 av 10 (62 prosent) mens den utgjør 8 av 10 for gruppen over 45 år.

Andelen som opplever at arbeidsgiver legger forholdene til rette for deres kompetanseutvikling øker, viser årets barometer. Og her kommer for en gangs skyld de yngste arbeidstakerne best ut. Samtidig faller andelen som opplever at de har tilstrekkelig kompetanse i årets barometer. Det gjelder først og fremst kvinner – og kan ifølge Kittelsen trolig sees i sammenheng med at kvinner i mindre grad enn menn føler mestring på jobben og er mer pessimistiske med tanke på omstilling og nedbemanning.