SSB: Økt sykefravær skyldes ikke hvem som er i jobb
Sykefraværet har økt de siste ti årene. Men det skyldes i liten grad at arbeidsstyrken har endret seg, viser en ny analyse fra Statistisk sentralbyrå.
Har vi fått flere eldre i jobb? Flere med høyere utdanning? Eller flere ansatte i bransjer der sykefraværet vanligvis er høyt?
Alt dette kan påvirke sykefraværet. Men når Statistisk sentralbyrå (SSB) ser på utviklingen fra 2015 til 2025, finner forskerne at endringer i hvem som er i jobb, forklarer svært lite av økningen.
I løpet av disse ti årene har det legemeldte sykefraværet økt med 0,7 prosentpoeng.
Ifølge SSB handler økningen først og fremst om at sykefraværet har endret seg innenfor ulike grupper av arbeidstakere, ikke at arbeidsstyrken har fått en annen sammensetning.
Flere med høyere utdanning trekker fraværet ned
Noen av endringene i arbeidslivet har faktisk bidratt til å holde sykefraværet nede.
Blant annet har en stadig større del av arbeidet blitt utført av ansatte med høyere utdanning. Denne gruppen har i gjennomsnitt lavere sykefravær, og utviklingen har derfor bidratt til å trekke fraværet ned.
At flere jobber heltid framfor deltid, har også trukket sykefraværet litt ned.
Forskerne har dessuten sett på alder, kjønn, bransje og innvandringsbakgrunn. Endringer i fordelingen mellom kvinner og menn og mellom ulike innvandringsgrupper har hatt svært liten betydning for det samlede sykefraværet.
Psykiske plager sto for mye av økningen
Men hva er det som gjør at sykefraværet likevel har økt?
Det har ikke SSB undersøkt denne gangen. Tidligere forskning fra NAV viser imidlertid hvilke diagnoser som har bidratt mest til økningen i årene etter koronapandemien.
Fra 2019 til 2023 sto sykefravær knyttet til psykiske lidelser for hele 43 prosent av økningen i det legemeldte fraværet.
Også luftveissykdommer og sykmeldinger knyttet til slapphet og tretthet bidro mye. Sistnevnte diagnose brukes blant annet ved langvarige plager etter covid-19.
I 2025 gikk sykefraværet ned igjen, blant annet fordi det ble færre tapte arbeidsdager knyttet til psykiske lidelser. Likevel sto disse diagnosene for 26 prosent av det legemeldte sykefraværet det året.
NAVs tall viser hvilke helseplager som ligger bak mye av sykefraværet, men ikke nødvendigvis hvorfor flere blir sykmeldt. Og mens NAV har undersøkt bestemte diagnoser, har SSB sett på hvordan sammensetningen av arbeidsstyrken påvirker utviklingen.
