En krise trenger ikke alltid å handle om dommedag. For de fleste handler hjemmeberedskap om langt mer hverdagslige ting, som å klare seg uten strøm, vann eller mobildekning.Foto: Sigve Aspelund / DSB
Hvor godt forberedt er du hvis krisen kommer?
Hva gjør du hvis strømmen, vannet eller mobilnettet blir borte i flere dager? Her er det du bør ha hjemme, og hva du gjør hvis noe skjer.
Norske myndigheter anbefaler at du skal kunne klare deg selv i sju dager hvis en krise oppstår.
Det viktigste er å ha nok drikkevann, mat, varme og en måte å få informasjon på hvis strømmen eller mobilnettet forsvinner.
Du bør også ha blant annet medisiner, førstehjelpsutstyr, lommelykt, batteridrevet radio og mulighet til å betale hvis kort- eller mobilbetaling slutter å virke.
Hva du bør gjøre, kommer an på situasjonen. Her får du råd om alt fra strømbrudd og vannmangel til ekstremvær og mer alvorlige kriser.
Du trenger ikke ordne alt alene. Familie, venner og naboer kan hjelpe hverandre, og du kan begynne med det du allerede har hjemme.Norske myndigheter anbefaler at du skal kunne klare deg selv i sju dager hvis en krise oppstår.
Strømmen går en kald vintermorgen. Først er det bare litt irriterende. Kaffetrakteren virker ikke, og du får ikke koblet deg på internett.
Men timene går. Det begynner å bli kaldt hjemme, mobilen har snart ikke mer strøm, og plutselig kommer det heller ikke vann fra springen.
Hva gjør du da?
Norske myndigheter anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i sju dager dersom strømmen, vannet, mobilnettet eller andre viktige tjenester blir borte.
De fleste har fått med seg rådet. I en undersøkelse som Norstat gjorde for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oktober 2026, svarte 90 prosent at de kjente til anbefalingen.
Men bare 31 prosent mente at husstanden deres var godt eller veldig godt forberedt dersom mobilnettet og internett skulle bli borte over lengre tid.
Tore Kamfjord, fagdirektør for egenberedskap i DSB, tror mange rett og slett sliter med å ta det første steget.
Tore Kamfjord, fagdirektør for egenberedskap i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), oppfordrer folk til å gjøre enkle forberedelser hjemme, sånn at de er bedre rustet hvis en krise oppstår.Foto: Stian Olberg
– Jeg tror det vanskeligste for folk er å komme i gang. Nesten alle kjenner til rådene, men mange får ikke gjort noe med det likevel, selv om de vet at de burde.
Han tror noe av forklaringen er at vi har blitt vant til at ting fungerer. Og når noe først går galt, pleier det gjerne å ordne seg ganske raskt.
Problemet oppstår hvis det ikke gjør det.
Ved en større krise kan både strøm, vann, mobilnett og andre tjenester slutte å fungere samtidig. Og da er det ikke sikkert hjelpen kommer med én gang.
Heldigvis trenger du verken en stor bod eller dyrt spesialutstyr for å være bedre forberedt. Mye handler om helt vanlige ting som vann, mat og varme klær.
Dette bør du ha hjemme
Vann til en hel uke
Vann er noe av det første du kommer til å savne hvis det slutter å komme fra springen. Du trenger det ikke bare til å drikke, men også til matlaging, tannpuss og hygiene.
DSB anbefaler å ha rundt 20 liter drikkevann per person. Det skal dekke det mest nødvendige i en uke.
Ikke alle har plass til store mengder vann hjemme. I borettslag og sameier kan beboerne gå sammen om et felles beredskapslager, for eksempel i en kjeller eller bod. DSB anbefaler å undersøke muligheten med styret.Foto: Daniel Fatnes
Bor dere to sammen, betyr det 40 liter. En familie på fire trenger rundt 80 liter.
Det høres kanskje mye ut, særlig hvis du bor i en liten leilighet. Men alt trenger ikke stå på ett sted. Noen flasker under sengen og noen kanner i boden kan være en løsning.
Og får du ikke plass til alt, er ti liter fortsatt bedre enn ingenting.
Hvordan lagrer du vann hjemme?
Du trenger ikke kjøpe masse flaskevann. Vanlig vann fra springen kan holde seg i årevis hvis du bruker rene beholdere og lagrer det riktig.
Slik gjør du det:
Finn egnede flasker eller kanner. De må være beregnet for mat eller drikke. Ikke bruk beholdere som tidligere har inneholdt bensin, vaskemidler eller andre kjemikalier.
Vask dem godt. Bruk såpe og vann, og skyll. Tilsett deretter to korker vanlig husholdningsklorin per 10 liter vann. La blandingen stå i beholderen i minst 30 minutter før du tømmer den ut og skyller grundig.
Fyll på kaldt vann. La vannet fra springen renne til det blir ordentlig kaldt. Fyll beholderne helt opp og skru korkene godt igjen.
Sett dem mørkt og kjølig. Unngå direkte sollys og steder hvor det blir veldig varmt.
Klorinen er bare til å rengjøre beholderne med. Den skal tømmes ut før du fyller på drikkevannet.
Hvor lenge kan vannet stå?
Har du brukt rent drikkevann og rengjort beholderne ordentlig, kan vannet holde seg trygt i årevis.
Smaken kan likevel endre seg. DSB anbefaler derfor å bytte vannet omtrent én gang i året for at det fortsatt skal smake godt.
Ikke oppbevar vannet sammen med bensin, plantevernmidler eller lignende. Damp fra slike produkter kan trenge gjennom enkelte plastbeholdere.
Unngå også steder hvor vannet kan fryse og sprenge flaskene.
Hva hvis du har dårlig plass?
Flere små flasker kan være lettere å få plass til enn store vanndunker. Kanskje har du plass under kjøkkenbenken, i et skap eller et egnet sted i boden.
Bor du i borettslag eller sameie, kan dere også undersøke om det finnes en felles løsning.
Har du bare plass til fem eller ti liter, begynn der. Litt vann på lager er bedre enn ingenting.
Du trenger også nok mat til at alle hjemme kan spise i en uke.
Men det betyr ikke at du må kjøpe dyr beredskapsmat eller fylle skapene med frysetørkede middager.
Knekkebrød, havregryn, hermetikk, nøtter og tørket frukt er eksempler på mat som holder seg lenge.
Mat som tåler å stå lenge i romtemperatur, er en viktig del av hjemmeberedskapen. Tørrvarer, hermetikk og nok drikkevann kan komme godt med hvis strømmen går eller butikkene må holde stengt.Foto: Daniel Fatnes
Det enkleste er ofte å kjøpe litt ekstra av det du allerede spiser. Da kan du bruke av lageret til vanlig og fylle på etter hvert.
Men tenk også på hvordan maten skal tilberedes.
Har du bare ris, pasta og annen mat som må kokes, får du et problem hvis strømmen går og du ikke har noe å varme maten med.
Derfor er det greit å ha mat som kan spises rett fra pakken eller boksen også.
Hva slags mat trenger du for en uke?
Det kommer an på hvor mange dere er, hvor mye dere spiser, og om noen har allergier eller andre behov.
Det viktigste er å ha nok mat til ordentlige måltider, også hvis du ikke får brukt komfyren.
Mat som kan spises uten oppvarming:
Knekkebrød, flatbrød og kjeks.
Hermetiske bønner, linser og andre ferdigkokte matvarer.
Pålegg på boks eller tube.
Nøtter, tørket frukt og energibarer.
Sjokolade, honning og andre varer som holder seg lenge.
Mat som kan trenge varme eller ekstra vann:
Ris, pasta og havregryn.
Posesupper og gryteretter.
Middagshermetikk.
Frysetørkede måltider.
Prøv å ha litt variasjon, og pass på at det faktisk er nok mat til alle.
Har du små barn, kjæledyr eller noen med spesielle kostbehov hjemme, må du også tenke på dem.
Bruker barnet morsmelkerstatning, må du ha nok av den og en plan for hvordan du kan tilberede den trygt uten vanlig strøm- og vannforsyning.
Hvordan lager du mat uten strøm?
Et stormkjøkken eller et gassbluss kan være nyttig. Men ikke alt slikt utstyr kan brukes innendørs.
Følg bruksanvisningen, og bruk aldri kokeapparater som er beregnet for utendørs bruk inne i boligen.
Sjekk også at du har nok brensel, og at utstyret fungerer.
Har du ingen trygg måte å varme mat på, er det ekstra viktig å ha nok mat som ikke trenger oppvarming.
Hva med kjøleskapet og fryseren?
Hvis strømmen går, er det best å holde dørene lukket så mye som mulig. Da holder maten seg kald lenger.
Du kan bruke kjøle- og frysevarer før tørrmaten, men bare så lenge de fortsatt er trygge å spise.
Hvor lenge maten holder seg, kommer blant annet an på temperaturen, hvor full fryseren er, og hvor ofte du åpner døren.
Vær særlig forsiktig med kjøtt, fisk, meieriprodukter og annen mat som lett blir dårlig. Farlige bakterier kan vokse uten at maten lukter eller ser dårlig ut.
Hvordan unngår du å måtte kaste beredskapsmaten?
Bruk de eldste varene først, og erstatt dem når du handler. Da har du hele tiden mat i reserve, uten at den blir liggende glemt bakerst i skapet.
Husk også en boksåpner hvis du har hermetikk som ikke kan åpnes uten.
Når vi snakker om egenberedskap, er det lett å tenke på mat og vann. Men hvis strømmen blir borte midt på vinteren, kan temperaturen inne fort bli et større problem.
– Den største utfordringen for mange vil være at det blir kaldt, i hvert fall hvis det er vinter, sier Kamfjord.
Han peker særlig på dem som ikke har noen annen oppvarming enn strøm.
Har du bare panelovner hjemme, kan det bli vanskelig å holde varmen når strømbruddet varer i flere dager.
Hvis strømmen går midt på vinteren, kan det raskt bli kaldt innendørs. Varme klær, tepper og soveposer kan gjøre det lettere å holde varmen dersom oppvarmingen slutter å virke.Foto: Ivar Kvaal / DSB
Da er det godt å ha ullundertøy, varme pledd, dyner og soveposer tilgjengelig.
Har du vedovn, er det greit å ha ved på lager. En lommelykt eller hodelykt med ekstra batterier gjør det også enklere å finne fram hvis lyset forsvinner.
Stearinlys kan gi lys, men de varmer ikke opp boligen. Og mange tente lys betyr større brannfare.
Har du ingen annen oppvarming enn strøm, mener Kamfjord at du bør ha tenkt gjennom hvor du kan dra.
Det kan for eksempel være til familie, venner eller naboer som har peis eller vedovn.
Hva gjør du hvis du bor i leilighet uten peis?
Hvis panelovnene er den eneste varmekilden din, kan det fort bli kaldt når strømmen forsvinner.
Hvor fort temperaturen synker, kommer an på hvor kaldt det er ute og hvor godt boligen holder på varmen.
Slik kan du holde på varmen:
Hold dere i ett rom i stedet for å bruke hele boligen.
Lukk dørene til rom dere ikke trenger.
Trekk for gardinene, og heng gjerne tepper foran vinduer eller mellom rom.
Kle dere i flere lag, helst med ull innerst.
Bruk dyner, pledd og soveposer når dere sitter stille eller skal sove.
Dette hjelper, men er ingen garanti for at boligen holder seg varm i flere dager.
Kan du bruke en gassovn?
Det finnes gass- og parafinovner som er laget for innendørs bruk. Men det betyr ikke at de kan brukes hvor som helst.
Du må følge bruksanvisningen, passe på at det er god nok lufting, og aldri la ovnen stå uten tilsyn.
Feil bruk kan føre til brann eller kullosforgiftning. Kullos er en farlig gass du verken kan se eller lukte.
Bruk aldri kullgrill, engangsgrill, aggregat eller utstyr beregnet for utendørs bruk inne i boligen.
Gassflasker må også lagres trygt. De skal blant annet ikke stå i kjeller eller på loft. Bor du i borettslag eller sameie, bør du undersøke hvilke regler som gjelder der.
Hva hvis det blir for kaldt?
Da kan den beste løsningen være å dra til noen som har varme.
Kanskje har familie, venner eller naboer peis eller vedovn. Avtal gjerne på forhånd om du kan komme dit hvis strømmen blir borte lenge.
Barn, eldre og personer med enkelte sykdommer kan være mer utsatt for kulde enn andre.
Har noen i husstanden medisinsk utstyr som trenger strøm, må dere ha en egen plan for hva som skjer hvis strømmen forsvinner.
Mobilen kan brukes til nesten alt. Men den hjelper lite hvis batteriet er tomt og nettet ikke fungerer.
En DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller, gjør at du fortsatt kan få med deg viktige beskjeder. NRK P1 er myndighetenes beredskapskanal.
Det er også greit å ha en oppladet batteribank, ladekabler og noen viktige telefonnumre skrevet ned på papir.
Bruker du medisiner fast, er rådet å ha minst sju dagers ekstra forsyning. Det samme gjelder medisinsk utstyr du trenger regelmessig.
Førstehjelpsutstyr, toalettpapir, håndsprit, våtservietter og avfallsposer hører også med.
Og ikke glem pengene.
Hvis kortterminalene i butikkene slutter å virke, kan kontanter komme godt med. Norges Bank anbefaler å ha kontanter hjemme, gjerne i mindre sedler.
Hvis strømmen eller mobilnettet går ned, kan det bli vanskelig å betale med kort eller Vipps. Derfor anbefales det å ha litt kontanter hjemme, gjerne i små valører.Foto: Ivar Kvaal / DSB
Det er også lurt å ha et fysisk bankkort, ikke bare kortet på mobilen. Mange norske bankkort har både BankAxept og Visa eller Mastercard. BankAxept har en reserveløsning som i noen tilfeller gjør det mulig å betale selv om nettet er nede.
Norges Bank anbefaler dessuten å ha flere betalingskort og litt penger i mer enn én bank. Da har du flere muligheter hvis én bank eller betalingsløsning får problemer.
Når krisen først er her
Å ha vann, mat og utstyr i orden er én ting. Men hva gjør du når strømmen faktisk går, vannet forsvinner eller myndighetene varsler om fare?
Det kommer an på hva som har skjedd.
Hvis strømmen blir borte
Det første du kan gjøre, er å finne ut om strømbruddet bare gjelder hjemme hos deg, eller om flere er rammet.
Sjekk sikringene hvis det er trygt. Har du fortsatt internett, kan du se om nettselskapet har lagt ut informasjon.
Er strømbruddet stort, kan det ta tid før strømmen kommer tilbake.
Finn fram lommelykt og varme klær. Hold kjøleskapet og fryseren lukket så mye som mulig, og spar på strømmen på mobilen.
Husk også at et større strømbrudd kan føre til mer enn mørke rom og kalde panelovner. Mobilnettet kan slutte å virke, vannet kan forsvinne, og butikkene kan få problemer med å ta betalt.
Skal du lage mat uten strøm, må du bruke utstyr som er egnet til det. Ikke ta med grillen inn fordi strømmen er borte.
Hva hvis vannet forsvinner
Plutselig kommer det ikke noe fra springen. Da er det vannet du har lagret hjemme, som kommer til nytte.
Bruk det først og fremst til drikke, matlaging og nødvendig hygiene. Prøv å spare på vannet, men ikke så mye at du drikker for lite eller slutter å vaske hendene.
Hvis vannet blir borte over lengre tid, kan kommunen sette ut vanntanker eller organisere andre steder hvor folk kan hente drikkevann. Følg med på informasjon fra kommunen om hva som gjelder der du bor.
Hvis du får beskjed om å koke vannet
Noen ganger fungerer vannforsyningen som vanlig, men vannet er ikke trygt å drikke rett fra springen.
Da kan kommunen sende ut et kokevarsel. Det betyr at vannet må fosskoke i rundt ett minutt før du bruker det til drikke, tannpuss eller andre ting hvor du kan få vannet i deg.
Kokevarsel gis vanligvis fordi vannet kan inneholde bakterier, virus eller andre mikroorganismer.
Men koking hjelper ikke mot alle typer forurensning. Hvis vannet inneholder kjemikalier eller radioaktive stoffer, kan andre tiltak være nødvendige. Da må du følge beskjedene fra kommunen eller andre myndigheter.
Hva gjør du hvis doen ikke funker?
Hvis vannet eller avløpet slutter å fungere, kan det bli vanskelig å bruke toalettet.
Hva du skal gjøre, kommer litt an på hva som er galt.
Er vannet bare borte, er det ikke nødvendigvis noe galt med avløpet. Men hvis kommunen sier at avløpssystemet ikke kan brukes, må du følge den beskjeden.
Sånn lager du et nødtoalett:
Tre en dobbel plastpose rundt toalettsetet, eller bruk en bøtte med en dobbel pose i.
Etter bruk knyter du posene godt igjen med dobbel knute og kaster dem i restavfallet.
Dette er kanskje ikke et japansk dusjtoalett, men det gjør jobben.
Dette er løsningen DSB anbefaler. Gir kommunen andre beskjeder om hvordan avfallet skal håndteres, følger du dem.
Derfor er det smart å ha ekstra avfallsposer, toalettpapir, våtservietter og håndsprit hjemme.
Hva med håndvask?
God håndhygiene blir ekstra viktig når toalettet ikke fungerer som normalt.
Bruk vann og såpe når du kan. Håndsprit kan være et alternativ når hendene ikke er synlig skitne, men erstatter ikke alltid ordentlig håndvask.
Har du små barn, må dere kanskje også ha ekstra bleier og annet nødvendig utstyr.
Kan du bruke vann fra varmtvannsberederen?
Ja, vannet kan brukes til enkelte praktiske formål, men DSB fraråder å drikke det.
Hvis du vurderer å tappe vann fra berederen, må du først finne ut hvordan det gjøres trygt. Den må blant annet kobles fra strømmen før tapping.
Ikke regn med at vann fra bekker, innsjøer eller andre steder er trygt å bruke. Det kan være forurenset, særlig etter flom eller utslipp.
Du tar opp mobilen for å ringe noen, men kommer ikke gjennom. Meldingene går heller ikke fram, og nyhetene vil ikke laste.
Det er ikke sikkert det er noe galt med telefonen. Kanskje er hele mobilnettet nede.
Da kan en batteridrevet DAB-radio bli den enkleste måten å få informasjon på. NRK P1 er kanalen myndighetene bruker til å sende viktige beskjeder til befolkningen.
Hvis mobilnettet eller internett slutter å virke, kan det bli vanskelig både å kontakte andre og få med seg viktig informasjon. En batteridrevet DAB-radio kan være god å ha når de vanlige kanalene for kommunikasjon svikter.Foto: Simen Prestaasen / DSB
Men hva hvis du trenger informasjon fra kommunen?
Noen kommuner har egne steder folk kan møte opp hvis internett og mobilnett forsvinner. Det kan for eksempel være et offentlig bygg hvor det blir gitt beskjeder.
Sjekk hva som gjelder der du bor, og skriv gjerne ned adressen.
Kamfjord mener også at folk bør avtale et møtested med familie eller andre de trenger å holde kontakt med.
Hvis telefonene slutter å virke, er det en fordel at alle allerede vet hvor de skal møtes.
Kan du ringe nødnummer hvis mobilnettet er nede?
Ja, noen ganger. Men det kommer an på hvorfor du mangler dekning.
Hvis mobiloperatøren din har problemer
Det kan fortsatt være mulig å ringe 112 gjennom mobilnettet til en annen operatør.
Dette kan også fungere hvis du ikke har SIM-kort i telefonen, eller hvis kontantkortet er tomt.
Men minst ett mobilnett må fungere der du er, og telefonen må kunne gjennomføre nødanropet.
Nkom opplyser at 110 og 113 ikke alltid fungerer på samme måte i disse situasjonene.
Hvis du ikke får ringt brannvesenet eller ambulansen fordi du mangler dekning fra din egen operatør, kan du derfor prøve 112. Politiet kan sende beskjeden videre til riktig nødetat.
Hvis alle mobilnettene er nede
Da kan du ikke regne med å få ringt nødnumrene med en vanlig mobiltelefon.
Derfor er det greit å ha undersøkt på forhånd hvor du kan møte opp for å få hjelp eller informasjon.
Hva med wifi-anrop?
Hvis mobilnettet ikke virker, men du fortsatt har internett gjennom wifi, kan wifi-anrop fungere dersom telefonen og abonnementet støtter det.
Du kan også prøve å kontakte folk gjennom apper som bruker internett.
Men dette hjelper ikke hvis også internett er borte.
Får du Nødvarsel uten dekning?
Ikke nødvendigvis.
Nødvarsel på mobilen krever 4G- eller 5G-dekning og en telefon som støtter løsningen.
Derfor er det greit å ha andre måter å få informasjon på, særlig radio.
Dette kan du ordne allerede nå:
Finn ut om andre i familien bruker et annet mobilnett enn deg.
Sjekk om telefonen støtter wifi-anrop.
Skriv ned telefonnumrene til folk du kan trenge å få tak i.
Undersøk hvor kommunen vil gi informasjon hvis nettet blir borte.
Avtal et sted dere kan møtes hvis dere ikke får kontakt.
Kraftig uvær kan skape store problemer. Veier kan bli stengt, strømmen kan gå, og både vann og mobilnett kan slutte å fungere.
Følg med på værvarsler og farevarsler fra Meteorologisk institutt og Varsom.no.
Er det meldt ekstremvær, kan du bruke tiden før uværet kommer til å lade telefonen, sikre løse ting ute og sjekke at du har det du trenger hjemme.
Men det er ikke alltid best å holde seg inne.
Ved flom eller rasfare kan du måtte dra fra boligen. Andre ganger er det tryggest å bli der du er.
Følg derfor beskjedene fra politiet og kommunen. Får du beskjed om å evakuere, skal du ikke vente for å se om situasjonen blir verre.
Hvis det blir krig eller fare for angrep
Ved alvorlige hendelser kan myndighetene varsle folk gjennom Nødvarsel på mobilen, radio eller Sivilforsvarets sirener.
Men vet du egentlig hva de forskjellige sirenene betyr?
Tre serier med sirenelyd, med ett minutts pause mellom: Det er sendt ut en viktig melding. Finn informasjon på radio eller andre tilgjengelige kanaler.
Korte sirenestøt i omtrent ett minutt: Fare for angrep. Søk dekning.
Én sammenhengende sirenelyd i rundt 30 sekunder: Faren er over.
Hvis det varsles om angrep, må du finne beskyttelse raskt.
Har du ikke et tilgjengelig tilfluktsrom i nærheten, kan du søke dekning i kjelleren eller et rom langt inne i bygningen.
Hold deg unna vinduer, og følg beskjedene fra myndighetene.
Hvor finner du nærmeste tilfluktsrom?
Norge har rundt 20 000 tilfluktsrom, med plass til omtrent 2,5 millioner mennesker.
Det betyr at det ikke er nok plasser til alle, og enkelte kommuner har ingen tilfluktsrom.
Hva er forskjellen på offentlige og private tilfluktsrom?
Offentlige tilfluktsrom er ment for folk som oppholder seg i området. De kan for eksempel ligge ved idrettshaller, parkeringsanlegg eller offentlige bygg.
Private tilfluktsrom er for dem som oppholder seg i den aktuelle bygningen. Det kan være et borettslag, en skole, et hotell eller en arbeidsplass.
Norge har ingen kjernekraftverk, men vi kan likevel bli rammet av en atomulykke i et annet land.
Det skjedde etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, da radioaktive stoffer ble ført med vinden til Norge. Også ulykker med atomdrevne fartøy langs norskekysten kan føre til radioaktive utslipp.
Hvor alvorlig en slik hendelse vil være for oss, avhenger blant annet av hvor ulykken skjer, hvor stort utslippet er, og hvilken vei vinden blåser.
Men at radioaktive stoffer når Norge, betyr ikke nødvendigvis at det er farlig å oppholde seg ute. Ved en ulykke langt unna kan det for eksempel bli nødvendig med tiltak for å beskytte matproduksjonen, uten at folk trenger å holde seg inne.
Hvis myndighetene ber deg holde deg inne på grunn av radioaktivitet, skal du gå inn, lukke dører og vinduer og stenge ventilasjonen som trekker inn luft utenfra.
Og jodtabletter? Dem skal du bare ta hvis myndighetene gir beskjed om det.
Det er også forskjell på en atomulykke og et atomvåpenangrep. Ved et angrep kan du måtte søke dekning med en gang, både på grunn av eksplosjonen og faren for radioaktivt nedfall.
Hva gjør du ved radioaktivt utslipp eller atomangrep?
Hvis det skjer en alvorlig atomulykke, kan radioaktive stoffer spre seg gjennom luften. Hvor farlig det er for deg, kommer blant annet an på hvor stort utslippet er, hvor du befinner deg, og hvilken vei vinden blåser.
Hvis det er fare for radioaktiv forurensning, vil norske myndigheter gi beskjed om hva folk skal gjøre.
Hvis du får beskjed om å holde deg inne
Da bør du gjøre følgende:
Gå inn i en bygning.
Lukk dører, vinduer og luftekanaler.
Slå av ventilasjon som trekker inn luft utenfra.
Hold deg inne, og unngå å gå ut hvis det ikke er nødvendig.
Følg med på informasjon fra myndighetene, for eksempel på radio.
Ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) vil slike råd om innendørsopphold ved radioaktive utslipp normalt vare i høyst to døgn.
Men det er alltid beskjedene fra myndighetene som gjelder. Situasjonen kan endre seg.
Hva hvis du har vært ute?
Hvis du tror du har fått radioaktive stoffer på klærne eller kroppen, bør du skifte klær og vaske deg.
Ta en dusj hvis du kan. Bruk såpe og vann, men ikke skrubb så hardt at du skader huden.
Vask håret med sjampo, men ikke balsam. Balsam kan gjøre det vanskeligere å få bort radioaktive stoffer fra håret.
Vask klærne som normalt. Har du fått radioaktivt støv på skoene, kan du tørke dem med en fuktig klut og kaste kluten etterpå.
Følg eventuelle andre beskjeder fra myndighetene om rengjøring.
Hvem bør ha jodtabletter hjemme?
DSA anbefaler at du har jodtabletter tilgjengelig hvis du er under 40 år, er gravid, ammer eller har barn hjemme.
Tablettene er særlig viktige for barn og unge under 18 år, gravide og ammende. Disse gruppene har størst risiko for å utvikle kreft i skjoldbruskkjertelen hvis de får i seg radioaktivt jod.
For voksne mellom 18 og 40 år kan tablettene være aktuelle i spesielle situasjoner. Personer over 40 år trenger normalt ikke å ta dem.
Jodtabletter kan kjøpes uten resept på apoteket.
Hva hjelper jodtabletter mot?
De hindrer at skjoldbruskkjertelen tar opp radioaktivt jod.
Men de beskytter ikke mot andre radioaktive stoffer, og heller ikke mot selve strålingen fra en atomeksplosjon.
Vanlige kosttilskudd med jod fungerer heller ikke som erstatning.
Når skal du ta tablettene?
Bare hvis myndighetene gir beskjed om det.
Da får du også vite hvem som skal ta dem, når de skal tas og hvilken dose som gjelder.
Ikke ta dem på eget initiativ.
Hva hvis det blir brukt atomvåpen?
Et atomangrep er noe annet enn en ulykke ved et kjernekraftverk.
En atombombe kan føre til enorme ødeleggelser på kort tid. Selve eksplosjonen gir kraftig varme, trykkbølger og stråling. Etterpå kan radioaktivt støv spre seg med vinden, også til områder langt unna eksplosjonen.
Hva du kan gjøre for å beskytte deg, kommer an på hvor du befinner deg.
Hvis du får varsel om angrep, skal du søke dekning med en gang. Finnes det ikke et tilgjengelig tilfluktsrom i nærheten, anbefaler DSB at du går til en kjeller eller et rom langt inne i bygningen, unna vinduer.
Men hva hvis bomben eksploderer uten at du får noe varsel?
Amerikanske helsemyndigheter (CDC) har noen konkrete råd:
Snu deg bort fra lysglimtet. Lukk øynene og dekk dem til.
Kast deg ned med ansiktet mot bakken, og hold hendene under kroppen.
Bli liggende til varmen og trykkbølgene har passert.
Kom deg deretter raskt inn i en bygning når det er trygt å gjøre det.
En kjeller eller en solid bygning av betong eller mur gir bedre beskyttelse enn en bil eller et lett bygg.
Hva med radioaktivt nedfall?
Hvis det kommer radioaktivt nedfall, kan det være farligere å gå ut enn å holde seg inne.
Opphold deg helst i kjelleren eller langt inne i bygningen, unna vinduer, yttervegger og tak. Da får du mest mulig beskyttelse mellom deg og det radioaktive støvet utenfor.
Amerikanske CDC anbefaler som et utgangspunkt å holde seg inne i minst 24 timer ved slike strålingshendelser, så lenge bygningen er trygg og myndighetene ikke gir andre beskjeder.
Grunnen er at strålingen fra radioaktivt nedfall avtar over tid. De første timene kan derfor være spesielt viktige.
Men dette er et amerikansk beredskapsråd, ikke en fast norsk tidsgrense. Det betyr heller ikke at det automatisk er trygt å gå ut etter 24 timer.
Skal du prøve å flykte?
Ikke nødvendigvis. Hvis det ligger radioaktivt støv utenfor, kan det være tryggere å holde seg inne enn å forsøke å komme seg bort.
Men hvis bygningen brenner, står i fare for å rase sammen eller på andre måter er farlig å være i, må du finne et tryggere sted.
Følg myndighetenes beskjeder om når det er trygt å gå ut, og om du eventuelt skal evakuere.
Kilder: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og amerikanske Centers for Disease Control and Prevention (CDC).
Ved flom, brann, farlige utslipp eller andre alvorlige hendelser kan myndighetene be folk om å evakuere.
Da er det en fordel å ha tenkt gjennom hvor du kan dra, og hvordan du kommer deg dit.
Må du reise raskt, bør du prioritere medisiner, nødvendige hjelpemidler, legitimasjon, mobiltelefon, betalingsmidler og varme klær.
Ta også med litt mat og drikke hvis du har mulighet.
Har du barn eller kjæledyr, må du ha en plan for dem også.
Du trenger ikke nødvendigvis ha en ferdigpakket bag stående ved døren. Men det hjelper å vite hvor tingene ligger hvis du plutselig må dra.
Må du på jobb selv om det er krise?
Hva hvis togene slutter å gå, veiene stenges av uvær eller arbeidsplassen mister strømmen? Må du fortsatt møte på jobb?
Det kommer an på hva som har skjedd, forklarer Thore Eithun Helland, advokat i Parat.
Det er nemlig forskjell på om du ikke kommer deg til arbeidsplassen, om arbeidsgiveren må holde stengt, eller om myndighetene ber folk holde seg hjemme fordi det er farlig å gå ut.
Tore Kamfjord i DSB peker samtidig på at det er viktig å holde samfunnet i gang, også under en krise.
Har du det du trenger hjemme, blir det lettere å komme seg på jobb og bidra til at viktige tjenester fortsatt fungerer.
Men hva har du egentlig rett og plikt til hvis krisen gjør det vanskelig å jobbe?
Hva hvis det er vanskelig å jobbe?
Hvis du ikke kommer deg på jobb
Som hovedregel er det ditt ansvar å komme deg til arbeidsplassen.
Hvis togene stopper eller veiene stenges på grunn av uvær, har du derfor ikke automatisk krav på lønn for timene du er borte.
Du må forsøke å finne en annen måte å komme deg fram på, så lenge det er mulig og trygt. Men noen ganger lar det seg rett og slett ikke gjøre.
Da er det viktig å skille mellom retten til lønn og om du har gjort noe galt, forklarer Parat-advokat Thore Eithun Helland.
Selv om du ikke har krav på lønn for timene du er borte, betyr ikke det nødvendigvis at du har brutt arbeidsplikten.
Gi arbeidsgiveren beskjed så tidlig som mulig. Kanskje kan du jobbe hjemmefra, bruke fleksitid eller avspasere. Eller kanskje finner dere en annen løsning.
Hva som er mulig, avhenger også av hvilken jobb du har. En kontoransatt kan kanskje jobbe hjemmefra. For en bussjåfør er det vanskeligere.
Arbeidsavtalen og eventuelle tariffavtaler kan også ha betydning.
Hvis arbeidsplassen må stenge
Hvis arbeidsgiveren må stenge på grunn av strømbrudd eller andre problemer, er utgangspunktet at du fortsatt har krav på avtalt lønn.
Men hvis problemene varer lenge, kan arbeidsgiveren ha grunnlag for å permittere ansatte.
Da gjelder egne regler for varsling, lønn og eventuelle dagpenger. Ved enkelte uforutsette hendelser, som naturkatastrofer, kan reglene være annerledes enn ved en vanlig permittering.
Arbeidsgiveren skal gi deg beskjed så raskt som mulig hvis arbeidsplassen må stenge.
Hvis det er farlig å jobbe
Arbeidsmiljøloven sier at du skal avbryte arbeidet hvis du mener det ikke kan fortsette uten fare for liv eller helse.
Du skal også si fra til arbeidsgiveren eller verneombudet hvis du oppdager farlige forhold.
Men betyr det at du kan bli hjemme hvis du synes det er utrygt å dra på jobb?
Ikke automatisk, understreker Helland.
Det kommer blant annet an på hvor alvorlig faren er, og hva som faktisk har skjedd. Derfor må situasjonen vurderes konkret.
Hvis myndighetene ber folk evakuere
Da skal du følge beskjeden.
Vanlig arbeidsplikt betyr ikke at du skal ignorere varsler om akutt fare.
Helland peker samtidig på at det kan gjelde egne regler ved krig og andre ekstraordinære situasjoner. Det kan blant annet berøre ansatte i viktige samfunnsfunksjoner.
Har du en slik jobb, bør du sette deg inn i hvilke regler som gjelder for deg.
Hvis du er usikker
Ta kontakt med tillitsvalgt eller fagforeningen din.
Hva du har rett til, kan avhenge av både situasjonen, arbeidsavtalen og eventuelle tariffavtaler. Verneombudet kan også hjelpe deg hvis det handler om sikkerhet på arbeidsplassen.
Du trenger ikke kjøpe alt på én gang
Et beredskapslager kan høres ut som et stort prosjekt. Men før du begynner å handle, kan du se hva du allerede har hjemme.
Kanskje ligger det en lommelykt i boden, noen pledd i skapet og en batteribank i sekken. Og kanskje har du allerede en del hermetikk, knekkebrød og tørrvarer i matskapet.
Du trenger ikke kjøpe inn et helt beredskapslager på én gang. Mye av det du trenger, har du kanskje allerede hjemme. Begynn med å se hva du har, og fyll på med det du mangler etter hvert.Foto: Ivar Kvaal / DSB
Da har du et godt utgangspunkt.
Tore Kamfjord i DSB mener at mange kan komme langt med noen enkle grep.
– Noe av det enkleste og billigste du kan gjøre, er å fylle noen dunker med rent drikkevann.
Du trenger heller ikke kjøpe alt med én gang. Begynn med det du mangler mest, og fyll på litt etter litt.
Du trenger ikke klare alt alene
Egenberedskap handler ikke bare om hva du har i skapene hjemme. Det handler også om hvem du har rundt deg.
Kanskje har naboen vedovn, mens du har plass til å lagre ekstra vann. Kanskje kan dere hjelpe hverandre hvis strømmen blir borte, eller avtale et møtested hvis telefonene slutter å virke.
I borettslag og sameier kan det også være mulig å samarbeide om et felles beredskapslager.
Kamfjord oppfordrer folk til å snakke med familie, venner og kollegaer om hvordan de kan hjelpe hverandre.
– Jeg tror en god start er å ta en prat med familie, venner og kollegaer om hvordan ulike kriser kan ramme, og hvordan dere sammen kan komme dere gjennom det.
Han trekker også fram det å være en beredskapsvenn. Det kan for eksempel bety å gjøre en avtale med noen i nabolaget om å stille opp for hverandre hvis noe skjer.
Tenk også gjennom om noen du kjenner kan trenge ekstra hjelp. Kanskje bor det en eldre person alene i nabolaget, eller noen som er avhengige av medisinsk utstyr som trenger strøm.
Hvis en stor krise rammer mange samtidig, må kommuner og nødetater prioritere dem som ikke klarer seg alene, forklarer Kamfjord.
Jo flere som har det de trenger hjemme, desto mer hjelp kan gå til dem som trenger den mest.
Dette kan du gjøre allerede i dag
Du trenger ikke sette av hele helgen til å ordne egenberedskapen.
Fyll noen flasker med vann. Sjekk om lommelykta virker, og finn ut om du har nok mat til å klare deg uten å lage mat på komfyren.
Ta gjerne en prat med noen du kjenner om hvordan dere kan hjelpe hverandre.
Du trenger ikke ha alt på plass i morgen. Det viktigste er å komme i gang.