Slår alarm om
luftforurensning på flyplassene
Flyeksos vurderes som sannsynlig kreftfremkallende og kan skade arvestoffet. Det slås fast i en ny rapport. Nå slår flere bakkeansatte alarm.
Rapporten Kerosene Engine Exhaust – Recommendation for the Classification of Mutagenicity and Carcinogenicity and a Health-Based Occupational Exposure Limit ble publisert i juli i år, og er utarbeidet av nederlandske og nordiske ekspertgrupper, blant annet på oppdrag fra norske arbeidsmiljømyndigheter.
Ansatte på flyplasser er særlig utsatt. Bagasjehåndterere, flymekanikere, drivstoffpersonell og andre som arbeider på flyoppstillingsplasser, kan eksponeres for høye konsentrasjoner av ultrafine partikler. Disse kan trenge dypt ned i lungene og videre inn i blodomløpet. Dette kan gi flere helseproblemer.
Forskningen knytter flyeksos ikke bare til kreft, men til betennelsesreaksjoner, redusert lungefunksjon og forverring av luftveissykdommer, ifølge rapporten.
Kan forårsake lungekreft
Allerede i 2019 skrev Parat luftfart-bladet om problemet. Da kom det en rapport fra forskere ved Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø og Danmarks institutt for helseteknologi om utslipp av ultrafine partikler som oppstår ved forbrenning av fossile brensler.
Artikkelen i Parat luftfart-bladet slo også fast at International Agency for Research on Cancer (IARC) har klassifisert denne typen partikler i eksosen fra dieselmotorer som kreftfremkallende for mennesker. Partiklene kan forårsake lungekreft, betennelser i kroppen og reaksjoner i luftveiene.
Flere historier om alvorlig sykdom blant bakkeansatte fra blant annet Nederland og Danmark har siden vært med på å bekrefte bildet av at utslipp på flyplassene kan utgjøre et helseproblem for ansatte på bakken.
Bakkeansatte reagerer
Nå slår også flere av Parats tillitsvalgte på Oslo lufthavn alarm.
– Folk er engstelige for dette. Vi utsettes for mange partikler, blant annet svevestøv fra bremsesystemene på flyene. På enkelte flytyper går kjølevifter på bremsene også etter flyet er parkert, og det merkes godt på luftkvaliteten, sier tillitsvalgt i SAS Ground Handling Arne Haagenrud.
Han jobber med bagasje ute ved flyene.
– Når man snyter seg etter jobben, er det helt svart. Det er mange som er oppmerksomme på problemet, og at dette er et tema hos oss, det er det ingen tvil om, sier han.
Helseplager er utbredt
Arvydas Dragonas er tillitsvalgt for Parat i Gate Gourmet, som holder til rett ved østre rullebane på Gardermoen – hvor fly lander og tar av nesten kontinuerlig. Han sier helseplager er utbredt blant de ansatte.
– Det dreier seg ikke bare om kreft, men om hjerte- og lungeplager, astma og allergi. Vi ligger rett ved flystripa. Du kjenner lukta, også inne, forteller han.
Bekymringen deles også av flere grupper som har sin arbeidsplass inne i terminalen og som tidvis beveger seg ut på flyoppstillingsplassene.
– Både ansatte på gatene og de som har vingevakt (bakkearbeider som har som oppgave å ivareta passasjersikkerheten ute på flyoppstillingsplassen, red anm.) opplever ubehag fra utslipp, sier Lisette Ramognini i Norwegian Handling.
Tema i spørretimen
Problematikken har også blitt et tema i Stortinget. I oktober stilte stortingsrepresentant Bård Hoksrud (FrP) spørsmål til arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng om hvordan hun vil følge opp rapporten.
– Arbeidstakere skal ikke bli syke av jobben sin. Det gjelder også bakkemannskap på norske flyplasser. Rapporten fra den nordiske ekspertgruppen og den nederlandske ekspertkomiteen for arbeidsmiljø gir et faglig bidrag for myndighetens videre arbeid med regelverk og grenseverdier. Jeg legger til grunn at Arbeidstilsyn og andre myndigheter vil vurdere behovet for videre undersøkelser knyttet til resultatene i rapporten, svarer hun.
– Hvert år får rundt 1000 personer i Norge kreft som følge av farlige stoffer de har blitt utsatt for på jobb. Det kan ta mange år fra eksponering til sykdommen viser seg. Risikoreduserende tiltak på arbeidsplassene er avgjørende for å redusere forekomsten, sier statsråden.
Parats nestleder Rune Berge kommenterer Stensengs svar slik:
– Nå ligger ballen hos myndighetene – vi forventer at arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng følger opp rapporten og kommer med noen konkrete tiltak, sier han til Parat luftfart-bladet.
Etterlyser målinger
Både Jo Hoel i Gardermoen Fuelling Services og Arne Haagenrud i SAS Ground Handling etterlyser målinger av luftforurensingen på bakken. Forskrift om utførelse av arbeid slår fast at «hvis arbeidsgiver ikke kan dokumentere at forurensningen i arbeidsatmosfæren er på et fullt forsvarlig nivå, skal arbeidsgiver overvåke arbeidsmiljøet med regelmessige målinger. Slike målinger er særlig viktig ved fare for høy eksponering og risiko for helseskade».
– Det er en del som får luftveisplager hos oss. Vi er bekymret for det vi puster inn, og vil ha dette kartlagt, sier Jo Hoel.
Avinor måler ikke
Parat24 har spurt Avinor, som eier og driver de fleste flyplassene her i landet, om hvilke målinger de foretar for å kartlegge om det er behov for tiltak mot slik forurensing.
– Avinor gjennomfører per i dag ikke systematiske målinger av denne typen ved våre lufthavner. På bakgrunn av det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget er dette ikke vurdert som nødvendig, sier Carita Storm Røsaasen, som er kommunikasjonsrådgiver i Avinor.
Hun sier Avinor har en egen fagavdeling som følger med på kunnskapsutviklingen på området og fortløpende vurderer behovet for kartlegging og målinger ved lufthavnene.
– Vurderingene bygger blant annet på undersøkelser gjennomført av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), tilsvarende kartlegginger ved andre lufthavner og kunnskap om lokale forhold og driftsrutiner. Tidligere undersøkelser har vist lave konsentrasjoner av de aktuelle stoffene, sier hun, og legger til:
– Dersom det kommer ny kunnskap som gir grunnlag for å endre vurderingene eller skjer endringer i forholdene som tilsier behov for ytterligere kartlegging, vil vi naturligvis vurdere dette på nytt.
Københavns lufthavn måler
Avinors praksis står i sterk kontrast til det som gjøres på flyplassen i København. Københavns lufthavn har, ifølge egne hjemmesider, iverksatt en rekke initiativer for å redusere luftforurensningen fra fly, til fordel for både ansatte og innbyggere som bor i nærheten av flyplassen.
Blant annet bruker flyplassen varmesøkende kameraer og kunstig intelligens for å overvåke om flyenes hjelpekraftaggregater (APU-er) er slått av mens flyene står parkert ved oppstillingsplassene.
Tiltaksprogrammet omfatter også elektrifisering av flyplassens kjøretøy og utstyr. For å få bedre kunnskap om den lokale luftkvaliteten installerte flyplassen dessuten 18 nye sensorer våren 2026. Disse måler kontinuerlig konsentrasjonen av ultrafine partikler, særlig i områdene rundt flyenes oppstillingsplasser.
Flere utvalg ser på saken
Fra Parats side er det nå satt ned et utvalg som skal jobbe videre med denne problematikken, med representanter fra Gardermoen Fuelling Services, Norwegian Handling, SAS Ground Handling og Gate Gourmet.
Trude Mathisen, Parat-tillitsvalgt i Norwegian, representerer dessuten Parat i et utvalg nedsatt av European Transport Workers Federation (ETF). Denne gruppen møtes flere ganger årlig for å diskutere forurensing på flyplassene.
– Foreløpig er vi i gang med å kartlegge hva de forskjellige landene gjør og hva status er på å få anerkjent eksponeringen som yrkesskade, sier hun til Parat luftfart-bladet.