Tre mulige fremtider for arbeidslivet – hvilken får vi?

Fremtidens arbeidsdag under lupen

Rapporten Fremtidig arbeidshverdag, utarbeidet av Fafo, peker på syv sentrale områder som vil forme arbeidslivet i årene som kommer: digitalisering og teknologi, kompetanse og livslang læring, fleksibilitet og hybridarbeid, arbeidsmiljø, organisering og medbestemmelse, inkludering og arbeidsdeltakelse – og mulige fremtidsscenarier.

Fafo-forsker Sigurd Opedal la frem hovedfunnene fra rapporten. Han viste blant annet til at ny teknologi endrer arbeidsprosesser, flytter oppgaver mellom mennesker og maskiner, og stiller stadig høyere krav til omstilling.
– Teknologi kan både være en inkluderende kraft og en kilde til utenforskap. Det avgjørende er hvordan vi tar den i bruk, sa Opedal.

Digitalisering: muligheter og fallgruver

Digitalisering og automatisering trekkes frem som en av de mest gjennomgripende endringene. Rapporten peker på at kunstig intelligens og ny programvare kan gi økt effektivitet og bedre arbeidsflyt, men også føre til digitalt stress og opplevelse av overvåking.

HR Norge-leder Even Bolstad advarte mot å se teknologi som et mål i seg selv.
– Vi må spørre oss: hva er gevinsten for de ansatte? Teknologi som ikke gir mening i hverdagen deres, skaper mer frustrasjon enn verdi, sa han.

Statssekretær Kjetil Vevle (Ap) understreket at regjeringen ønsker å legge til rette for at digitalisering skal styrke, ikke svekke, arbeidstakeres posisjon.
– Vi må sørge for at folk får være med i endringene, ikke bare oppleve dem, sa Vevle.

Kompetanse og livslang læring

Et av rapportens tydeligste funn er at kravene til kontinuerlig kompetanseutvikling øker, men at mange opplever å mangle tid og ressurser til å oppdatere seg.
– Kompetansepolitikken må være for alle, ikke bare for dem som allerede har høy utdanning, sa Opedal. Han påpekte at livslang læring er en nøkkelfaktor for å hindre at forskjellene i arbeidslivet øker.

Parat-leder Unn Kristin Olsen løftet fram behovet for at arbeidsgivere tar større ansvar. – Mange av våre medlemmer får beskjed om at de må lære seg nye systemer, men får verken opplæring eller tid til å gjøre det. Da er det lett å føle at man ikke strekker til, sa hun.

Fleksibilitet og hybridarbeid

Pandemien har endret arbeidsvanene til mange. Rapporten viser at en stor andel arbeidstakere ønsker å kombinere hjemmekontor med fysisk oppmøte.
– Fleksibilitet er bra, men vi må ikke glemme fellesskapet på arbeidsplassen, sa Olsen. Hun viste til at mange tillitsvalgte opplever det som mer krevende å følge opp medlemmene når kontakten blir digital.

Bolstad påpekte at hybridarbeid også utfordrer ledelse og kultur.
– Det krever mer av lederen å bygge tillit når man ikke ser folk daglig. Det må vi ta inn over oss, sa han.

Arbeidsmiljø og psykososial helse

Rapporten peker på at økt digitalisering kan gi både fordeler og ulemper for arbeidsmiljøet. På den ene siden kan teknologi redusere tidspress og forbedre arbeidsflyt, på den andre siden kan den skape usikkerhet, stress og uklare forventninger.
– Vi ser at skillet mellom jobb og fritid viskes ut. Det kan gi mer fleksibilitet, men også mer slitasje, sa Opedal.

Vevle understreket at dette er et område myndighetene følger nøye.
– Vi må sikre at regelverket for arbeidsmiljø henger med i utviklingen, sa han.

Medbestemmelse i endring

Flere av paneldeltakerne pekte på at endringene i arbeidslivet utfordrer tradisjonelle strukturer for medbestemmelse.
– Vi må finne nye arenaer for medvirkning når arbeidsformen endres, sa Olsen. Hun mener at tillitsvalgte må få være med tidlig i prosesser som omhandler digitalisering og omorganisering.

Bolstad var enig, og la til at partsamarbeidet er en styrke Norge må ta vare på. – Det er et konkurransefortrinn å ha samarbeid mellom ledelse og ansatte. Men det skjer ikke av seg selv, sa han.

Inkludering og arbeidsdeltakelse

Ifølge rapporten kan digitalisering gi flere mulighet til å delta i arbeidslivet, blant annet gjennom bedre tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne. Samtidig kan høyt tempo og teknologiske krav føre til at enkelte faller utenfor.
– Vi må ikke lage et arbeidsliv som bare passer for de raskeste og mest teknologisterke, advarte Opedal.

Fremtidsscenarier: hvilken vei tar vi?

Rapporten avslutter med tre mulige scenarier for fremtidens arbeidsliv:

1. Teknologioptimisme – effektivisering, høy inkludering og bedre livskvalitet.

2. Teknologidrevet ulikhet – økte forskjeller mellom de som mestrer teknologi og de som faller utenfor.

3. Balanse og regulering – styrt teknologibruk med fokus på arbeidstakerrettigheter.

– Hvilken retning vi tar, avhenger av politiske valg, partsamarbeid og hvordan vi som samfunn forvalter teknologien, sa Opedal.

En samlet utfordring

Avslutningsvis oppsummerte ordstyrer og Parats generalsekretær Trond Reidar Hole at både rapporten og diskusjonen peker på et felles behov: å balansere endring med trygghet.
– Vi må ruste oss for fremtiden, men uten å miste det som fungerer i dag, sa Hole.