115 milliarder mer til Forsvaret
– advarer mot å glemme folkene

Regjeringen la fredag fram endringer i langtidsplanen for forsvarssektoren. Ifølge regjeringen skal de økonomiske rammene økes med ytterligere 115 milliarder kroner fram til 2036, hvorav 31 milliarder kommer innen 2030.

Statsminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Tore O. Sandvik begrunnet oppdateringen med en mer alvorlig sikkerhetssituasjon, dyrere forsvarsmateriell, nye Nato-krav og erfaringene fra krigen i Ukraina. På pressekonferansen gjorde regjeringen det samtidig klart at planen ikke bare blir større, men også mer prioritert: noe skal komme raskere, mens andre deler blir skjøvet ut i tid.

Regjeringen løftet særlig fram at Finnmarksbrigaden skal fremskyndes med to år, at det skal investeres mer i ammunisjon og forsyningsberedskap, og at innfasingen av nye ubåter og de to første fregattene skal komme raskere. I tillegg varsles sterkere satsing på elektronisk krigføring, droneforsvar, kortholdsluftvern og kritisk infrastruktur for å kunne ta imot og støtte allierte styrker i Norge.

På pressekonferansen sa regjeringen også at noen prosjekter må utsettes eller nedskaleres. Forsvarsministeren pekte blant annet på at beslutning om langtrekkende luftvern skyves ut i tid, at ferdigstillelsen av Brigade Sør og helikoptre til landmakten kommer senere, at aktiviteten i Forsvaret skal bli mer fleksibel, at det blir mindre øving i Heimevernet og at maritime overvåkingsdroner ikke skal anskaffes.

Se en detaljert oppsummering av regjeringens reviderte langtidsplan for forsvaret nederst i saken.

Peker på folkene bak forsvarsløftet

Leder i Parat Forsvaret, Eivind Olsen, sier til Parat24 at det er helt nødvendig at Forsvaret nå styrkes.

– Det satses nå historisk mye på Forsvaret, noe som er helt nødvendig. I en farligere verden må vi ha et forsvar som er avskrekkende og bidrar til å verne om våre felles verdier, sier Olsen.

Han understreker samtidig at satsingen ikke bare handler om milliarder og materiell, men også om folkene som skal få oppbyggingen til å virke i praksis.

– Vi må sørge for at forsvarssektoren klarer å tiltrekke seg rett personell for å klare denne oppbyggingen. Vi skal ikke nødvendigvis være lønnsledende, men vi må være konkurransedyktige nok til å beholde og rekruttere personell, sier han.

Olsen peker også på at større investeringer stiller krav til mer enn bare innkjøp.

– Å fylle opp lagrene er én ting. Men vi må også ha lager og riktig lagringskapasitet. Det hjelper ikke å kjøpe inn mer dersom vi ikke har plass, systemer og infrastruktur til å håndtere det, sier han.

Han advarer dessuten mot at omorganiseringer og andre grep kan få uheldige følger dersom de svekker viktige fagmiljøer eller fører til at folk slutter.

– Min bekymring er at enkelte grep kan føre til tap av personell og lavere kapasitet på kort sikt, sier Olsen.

Samtidig mener han det er viktig at planen får bred støtte i Stortinget.

– En bred forankring i Stortinget er viktig, og forhåpentligvis står også Stortinget skulder ved skulder og støtter opp om proposisjonen som legges fram, sier han.

YS: Personellet blir glemt

YS reagerer også på det organisasjonen mener er for lite oppmerksomhet om menneskene i sektoren.

– Vi lever i en tid med stor sikkerhetspolitisk uro, og Norge er ikke rustet godt nok til å møte disse utfordringene. Vi er derfor skuffet over at regjeringen ikke innser at soldater og offiserer er Forsvarets viktigste ressurs, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud i et utkast til uttalelse.

YS peker på at Befalets Fellesorganisasjon og Parat Forsvaret organiserer flere tusen ansatte, soldater og offiserer i sektoren, og mener erfaringene deres bør veie tungt når Stortinget nå skal behandle planen.

– Våre medlemmer har skoene på og vet hvor utfordringene i Forsvaret ligger. Vår beskjed er tydelig: Det må satses mye mer på personell, sier Skjæggerud.

YS mener særlig at balansen mellom investeringer og drift fortsatt er for svak, og advarer mot at for lite penger til øvelser, drift og oppfølging kan svekke effekten av hele forsvarsløftet.

– Stortinget må sikre flere midler til drift. Så langt i perioden er det ikke satt av tilstrekkelig midler til drift. Det svekker treningsnivået, svekker kompetansen og gjør det vanskelig å ta imot og sette i drift nye systemer og plattformer, sier Skjæggerud.

Han trekker også fram rekruttering og pensjon som en del av utfordringsbildet.

– Det er helt avgjørende å øke evnen til å beholde, utvikle og rekruttere folk. Forsvaret er sårbart dersom mange velger noe annet, sier han.

Skal behandles i Stortinget

Den reviderte langtidsplanen er lagt fram for Stortinget i Prop. 68 S (2025–2026). Regjeringen sier hovedretningen i forsvarsløftet ligger fast, men at planen må justeres for å møte raskere teknologisk utvikling, høyere kostnader og et mer alvorlig trusselbilde. Nå starter den politiske behandlingen, der både pengebruk, prioriteringer og tempo trolig blir gjenstand for diskusjon.

Hvis du vil, kan jeg ta dette samme utkastet og gjøre det enda mer Parat24-aktig, med litt skarpere tittel, strammere ingress og mer flyt i overgangene.