Alt snudde da Jørn ringte fagforeningen

Da Jørn Kildedal begynte i lederstilling i den kommunalt eide bedriften Kjøkkenservice Industrier AS (KSI) i Kristiansand, hadde han lang erfaring fra både Forsvaret, universitetssektoren og arbeidsinkludering. Etter bare noen måneder i den nye jobben skjønte han at noe ikke stemte.

– Jeg reagerte ganske tidlig på at praksisen ikke samsvarte med regelverket, sier Kildedal.

Varsling ble starten på tre år med kamp

KSI mottok offentlige midler fra NAV og kommunen for å drifte varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA). Her jobbet rundt 40 personer med ulike funksjonsnedsettelser. Arbeidsoppgavene besto blant annet i å skrelle poteter, pakke frukt og levere varer til storkjøkken. Men i bakgrunnen foregikk det ting som gjorde det vanskelig for Kildedal å se bort.

– Det ble blant annet sendt refusjonskrav for personer som ikke var på jobb. Økonomien var ikke gjennomsiktig. Vi var over 50 ansatte uten arbeidsmiljøutvalg. Representanter til styret ble utpekt, ikke valgt. Og da vi forsøkte å si fra internt, ble vi ikke tatt på alvor, sier han.

Han var ikke alene om å reagere. I desember 2021 gikk Kildedal og fire kolleger sammen og leverte et omfattende varsel til ledelsen og styret i KSI. Det var starten på en prosess som skulle strekke seg over tre år – og som skulle komme til å koste både tid, helse og trygghet for flere av varslerne.

– Jeg kunne ikke være en del av ledelsen og sitte med ansvar når jeg så hva som foregikk, sier han.

Lovbrudd

Varselet beskrev brudd på arbeidsmiljøloven, aksjeloven, uregelmessigheter i NAV-rapportering og økonomisk rot. Det gjaldt blant annet en bilhandel der daværende daglig leder solgte et av bedriftens kjøretøy videre med stor gevinst. I kjølvannet fulgte både politietterforskning, advokatgranskninger, sykemeldinger og til slutt permisjon.

– Vi forsøkte først å ta det opp internt. Med daglig leder. Med styret. Det førte ingen vei. Til slutt leverte vi et 52 sider langt skriftlig varsel.

Kildedal var den eneste av de fem som var fagorganisert. De andre hadde ingen formell tilknytning til en fagforening, men valgte likevel å stå sammen. Da det ble full stopp i prosessen, tok han kontakt med Parat.

– Jeg tilbød meg å kontakte min fagforening. Det ble vendepunktet, sier han.

Støtte fra fagforeningen

Da Jørn Kildedal kontaktet Parat, hadde konflikten allerede pågått i over ett år. Forhandlingene hadde strandet, og arbeidsgiver ønsket ikke å imøtekomme varslernes krav. Parat-advokat Sigurd Øyvind Kambestad ble koblet på saken.

– Det var i forbindelse med erstatningssaken mot arbeidsgiver at jeg kom inn. Det hadde allerede vært mange runder, og saken hadde stått stille lenge, forteller Kambestad.

Han deltok i flere forhandlingsmøter mellom partene. Prosessen var lang og krevde utholdenhet, men til slutt ble det enighet. KSI erkjente at varselet var berettiget, og varslerne fikk utbetalt til sammen 1,7 millioner kroner i oppreisning og tilbakebetalinger. Bedriften måtte i tillegg dekke advokatutgifter på flere millioner.

For Kildedal var det ikke bare beløpet som betydde noe.

– Det utgjorde en stor forskjell å få inn en advokat med spesialisering på området. Da Kambestad kom inn, opplevde jeg at det ble mer fremdrift. Han var tydelig, og han visste hva han snakket om, sier han.

Viktig med tidlig støtte

Kambestad mener at mange som vurderer å varsle, ikke er klar over hvor viktig det er å ha støtte tidlig.

– Det aller første man bør gjøre, er å kontakte fagforeningen. Vi kan hjelpe til med å vurdere om det faktisk er en varslingssak, kvalitetssikre opplysningene og bistå med å formulere selve varselet, sier han.

Han understreker at det ikke er nok å være uenig med ledelsen eller misfornøyd med arbeidshverdagen.

– Mange forveksler misnøye med varsling. For at det skal være en varslingssak, må det være noe objektivt kritikkverdig – altså et brudd på lover, regler eller etiske normer. Det prøver vi å avklare tidlig, sier Kambestad.

I Kildedals tilfelle var det liten tvil.

– Det var en soleklar varslingssak, sier Kambestad.

Mellom to stoler

Varslingen fikk store konsekvenser for Jørn Kildedal. Etter at konflikten med arbeidsgiver eskalerte, valgte han å ta permisjon fra stillingen i KSI. Han var ikke alene; flere av varslerne ble sykmeldt. Det var først senere at Kildedal forsto hvor dramatisk valget om permisjon skulle bli for pensjonen hans.

– Jeg visste ikke at jeg kunne miste retten til privat AFP. Det var ikke noe jeg tenkte på da jeg tok permisjon. Men det ble etter hvert klart at jeg hadde falt ut av ordningen, sier han.

AFP, avtalefestet pensjon, finnes i to ulike varianter: én for privat sektor og én for offentlig sektor. Reglene er strenge, og i den private ordningen kreves det blant annet sammenhengende opptjening og at man er ansatt i en godkjent bedrift frem til man tar ut pensjonen. Permisjon kan gjøre at du mister retten til AFP.

Det var akkurat det som skjedde med Kildedal.

– Jeg manglet to år og ni måneder i den private ordningen. Og da jeg byttet til offentlig sektor, manglet jeg samtidig to måneder på å kvalifisere meg der, sier han.

Da saken mot KSI nærmet seg en løsning våren 2024, måtte han handle raskt. På under en uke fikk han tilbud om ny kommunal stilling, og grep sjansen. Med én dags margin kom han seg innenfor kravene for offentlig AFP.

– Hadde jeg ventet én dag til, hadde det vært for sent. Da måtte jeg ha jobbet tre nye år for å få rett til offentlig pensjon. Det var på hengende håret, sier Kildedal.

Parats advokat bekrefter at dette er en vanlig felle.

– Reglene er absolutte. Du må være i arbeid i godkjent virksomhet ved uttakstidspunktet, og permisjon kan føre til brudd i opptjeningstiden. Det er mange som ikke vet dette før det er for sent, sier Kambestad.

Kildedal har nå fått innvilget offentlig AFP. Han jobber fortsatt i Varodd-konsernet, men i en annen bedrift enn KSI. Selv om han nå har fått en viss trygghet, er han tydelig på én ting:

– Jeg vil anbefale alle over 50 å sette seg grundig inn i pensjonsreglene sine. Ikke ta noe for gitt.

Råd til andre – og lærdommen etter tre år

Jørn Kildedal har aldri vært i tvil om hvorfor han varslet. Forholdene som han og kollegene oppdaget, rammet først og fremst ansatte i varig tilrettelagt arbeid. Det var mennesker som sto i sårbare situasjoner, og som ikke kunne si ifra selv.

– Det var for deres skyld vi gjorde det. Det var de som trengte det, sier han.

Men han legger heller ikke skjul på at prosessen har vært tøff.

– Det kostet mer enn jeg hadde trodd. Tre år med uvisshet, permisjon og tapte rettigheter. Det går inn på både deg selv og familien din. Hadde jeg stått alene, vet jeg ikke om jeg hadde turt, sier Kildedal.

Han fortsetter:

– Uten støtten jeg fikk, vet jeg ikke hvor det hadde endt. Vi fikk til slutt gjennomslag, og forholdene er nå ryddet opp i. Men jeg vil at andre skal vite hva det innebærer. Å varsle kan være riktig, men du må vite hva du går inn i.

For andre som vurderer å si ifra om kritikkverdige forhold på jobb, har han ett klart råd:

– Ikke gjør det alene.

Slik går du frem

Parats advokat Sigurd Øyvind Kambestad støtter dette helhjertet – og konkretiserer hvordan man bør gå frem:

– Første steg bør være å kontakte fagforeningen. Vi kan hjelpe deg med å vurdere om det du har observert, faktisk kvalifiserer som et varsel i juridisk forstand, sier han.

Han påpeker at varsling handler om forhold som er alvorlige og der det foreligger brudd på lover, regler eller etiske normer.

– Når vi vurderer at det faktisk foreligger kritikkverdige forhold, hjelper vi til med å formulere varselet og sende det inn – og vi står med medlemmet gjennom hele prosessen, sier han.

Kambestad understreker at den første kontakten med fagforeningen er avgjørende.

– Det er fort gjort å trå feil hvis man står alene. Vi kjenner regelverket og vet hva som kreves for at varslingen skal være gyldig, sier han.

Han legger til at det finnes lover som skal beskytte varslere mot gjengjeldelse, men at det likevel kan få store konsekvenser.

– Det krever mot. Og det krever støtte. Fagforeningen kan være den støtten – både juridisk og menneskelig, sier Kambestad.