Algoritmer og kunstig intelligens påvirker allerede arbeidslivet. Nå tar fagbevegelsen grep for å sikre åpenhet og innsyn.

Fagbevegelsen krever innsyn i KI som styrer jobben din

Dataprogrammer avgjør i økende grad hvem som får hvilke vakter, hvordan innsatsen vurderes og til og med hvem som får beholde jobben, viser undersøkelser fra OECD og erfaringer fra europeisk fagbevegelse. Nå lanserer ETUC – den europeiske faglige samorganisasjonen – en veileder som skal hjelpe arbeidstakere å få innsyn i slike systemer. Parat mener Norge trenger et eget algoritmetilsyn for å sørge for åpenhet og rettigheter.

Publisert
Lesetid: 2 min

Kortversjonen:

  • Algoritmer styrer nå mange arbeidsbeslutninger, men prosessene er ofte uforståelige for arbeidstakere.
  • OECD-undersøkelser viser at 79 % av europeiske arbeidsplasser bruker slike systemer, ofte uten åpenhet.
  • ETUC har lansert en manual for å hjelpe fagforeninger med å få innsyn i algoritmiske beslutninger.
  • Parat argumenterer for et eget algoritmetilsyn i Norge for å sikre åpenhet og ansvarlighet.

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

Når programvaren blir sjef

Bak mange avgjørelser på jobben står i dag algoritmer – altså dataprogrammer som analyserer enorme datamengder og trekker konklusjoner. De kan for eksempel avgjøre hvem som får vakter, hvordan innsatsen vurderes og hvilke jobbsøknader som går videre.

Dette kalles algoritmisk styring: bruk av programvare til å styre og kontrollere arbeidstakere. Utfordringen er at systemene ofte fremstår som «svarte bokser» – du ser resultatet, men ikke hvordan programmet kom fram til det. Det kan for eksempel bety at du blir flyttet bakerst i køen for vakter eller får avslag på en søknad, uten å vite hvorfor.

I en fersk OECD-undersøkelse oppgir hele 79 prosent av europeiske arbeidsplasser at de allerede bruker minst ett slikt system.
– Altfor mange selskaper forsøker å holde algoritmene hemmelige for å frata arbeidstakere innflytelse og ansvarliggjøring, sier ETUCs konføderale sekretær Tea Jarc.

En verktøykasse for fagbevegelsen

Den nye manualen Negotiating the Algorithm gir fagforeninger praktiske metoder for å skape innsyn og kontroll. Veilederen viser hvordan arbeidstakere kan bruke personvernregelverket (GDPR) for å be om innsyn i egne data, og hvordan tillitsvalgte kan forhandle fram avtaler om bruk av kunstig intelligens (KI).

Manualen trekker fram flere eksempler:

  • I Spania har Just Eat inngått avtale med fagforbundene CCOO og UGT. En egen «algoritmekommisjon» med representanter for arbeidsgiver og arbeidstakere følger opp hvordan systemene brukes.

  • I Danmark har renholdsplattformen Hilfr avtalt at algoritmiske beslutninger må kunne forklares. Hvis en forklaring ikke kan gis, blir beslutningen ugyldig.

Nye EU-regler på vei

Veilederen kommer samtidig som EU har vedtatt det nye Plattformdirektivet, som skal gjelde i medlemslandene innen desember 2026. Direktivet gir arbeidstakere rett til å få en forklaring på automatiserte beslutninger, og gir fagforeninger krav på å bli konsultert før KI-systemer tas i bruk eller endres.

Parat ser behovet også i Norge

For Parat er dette høyst relevant. I sitt høringssvar til regjeringens forslag til ny KI-lov har forbundet tatt til orde for at Norge trenger et eget algoritmetilsyn – et tilsynsorgan med spisskompetanse på kunstig intelligens, som kan følge utviklingen tett og ha kontakt med EU.
– Kunstig intelligens utvikler seg raskt, og det krever et spisset fagmiljø som kan følge utviklingen tett og ha kontakt med EU. Derfor mener vi at ansvaret bør legges til et eget algoritmetilsyn, eller til Datatilsynet, sier Arve Sigmundstad, fagsjef i Parat.

Parat mener Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), som regjeringen har utpekt, allerede har for brede oppgaver til å bygge den nødvendige kompetansen.

Sandkasser og medbestemmelse

Parat støtter også opprettelsen av regulatoriske «sandkasser», altså testordninger der virksomheter kan prøve ut KI under trygge rammer og med veiledning fra myndighetene.
– Vi synes det er uheldig at regjeringen har plassert ansvaret hos Nkom og bevilget penger før høringen er ferdig. Høringen skal nettopp avklare hvordan dette best kan organiseres, og da bør prosessen være reell, sier Sigmundstad.

Parats arbeids- og samfunnspolitiske dokument trekker opp de samme linjene:

  • Ny teknologi skal ikke bare styres av teknologiske muligheter eller arbeidsgiverens interesser, men bygge på en felles enighet om regler og rammer som gagner hele samfunnet.

  • Medbestemmelse må ivaretas også ved innføring av kunstig intelligens i norsk arbeidsliv.

  • Arbeidsgivere må ta ansvar for å styrke arbeidstakeres digitale ferdigheter.

  • Ansattes personvern må sikres.

Fra Europa til Norge

Når ETUC samler plattformarbeidere fra hele Europa til sitt årlige Platforum i slutten av september, står nettopp algoritmisk styring på agendaen. Også i Norge er dette en aktuell debatt, der Parat har løftet fram behovet for åpenhet, innsyn og tydelige rammer i sitt høringssvar til regjeringens forslag til KI-lov.

Powered by Labrador CMS