OECD: Bruken av KI stopper uten kompetanse og rammer

Mye snakk, men vanskelig å få til i praksis

Kunstig intelligens får mye oppmerksomhet, og både myndigheter og virksomheter ser store muligheter. Likevel viser OECD at mange prosjekter stopper opp og blir stående som små tester. Selv om teknologien lover mye, blir det vanskelig å ta steget over til daglig bruk.
– Den største operative utfordringen er å gå fra pilot til praksis. Prosjektene stopper ofte fordi de som skal bruke dem ikke får nok kunnskap, fordi dataene ikke holder mål, eller fordi reglene er uklare, sier OECD-direktør Elsa Pilichowski.

Hun understreker at det derfor trengs et tydelig rammeverk for ansvarlig bruk av KI, bygget på tre prinsipper:

• Muliggjørere: styring, data, infrastruktur, kompetanse og innkjøpsprosesser.

• Sikringsmekanismer: både lover og regler, og etiske rammer som sikrer trygg bruk.

• Involvering: ansatte, borgere og andre berørte må trekkes med tidlig i prosessene.

OECDs generalsekretær Mathias Cormann peker på at teknologien kan gi store gevinster hvis den brukes riktig. Han trekker frem at KI kan hjelpe myndigheter å ta bedre beslutninger, effektivisere prosesser, levere mer tilpassede tjenester og samtidig styrke åpenhet og ansvarlighet.

Tallene fra Norge: høy bruk, lite opplæring

Tall fra Norge viser at OECDs funn også treffer her hjemme. Ifølge en SINTEF-rapport fra juni i år sier tre av fire høyt utdannede at KI brukes på arbeidsplassen deres. 

Likevel svarer bare én av fire at de får nok opplæring til å bruke teknologien i praksis. Enda færre får være med og bestemme hvordan løsningene tas i bruk.
– Når verktøy og løsninger velges uten å involvere dem som skal bruke teknologien, risikerer man at det ikke fungerer godt i praksis. Brukerne får ikke være med å forme løsningene, og det er problematisk, sier seniorforsker Andreas Dypvik Landmark i SINTEF.

Ifølge rapporten burde den norske modellen, med fokus på samarbeid, tillit og medvirkning, være en styrke når ny teknologi tas i bruk. Men bare én av tre oppgir at de faktisk blir invitert inn av ledelsen når KI innføres, og bare 20 prosent sier at tillitsvalgte trekkes inn i prosessene.

Også YS’ Arbeidslivsbarometer viser tydelige skiller i bruken av KI i norsk arbeidsliv. Seks av ti høytlønte med lang utdanning jobber i virksomheter som bruker teknologien, mens andelen er omtrent halvparten blant arbeidstakere med kort utdanning og lav inntekt. 

Også alderen spiller en tydelig rolle: 38 prosent av ansatte under 45 år har fått oppgaver automatisert eller forenklet med KI de siste to årene, mens bare 14 prosent av de over 45 år sier det samme.

Barometeret viser også klare forskjeller mellom kjønn: kvinner bruker KI mest til kreative og språkrelaterte oppgaver, mens menn bruker det mer til tekniske oppgaver som dataanalyse og programmering.

Digitaliseringsminister Karianne Tung sier målet er at Norge skal være verdens mest digitaliserte land innen 2030, men legger ikke skjul på at ansatte og partene i arbeidslivet ofte blir tatt med for sent.
– Vi må bygge kompetanse i hele arbeidslivet, og bruke styrken i den norske modellen for å lykkes. Det handler om bærekraftig og rettferdig utvikling, og om at folk skal føle seg trygge, sa hun da SINTEF-rapporten ble lagt frem i juni.

KI kan gi mer kontroll og mindre frihet

OECD minner om at gevinstene fra KI ikke kommer av seg selv. Uten klare regler og ekte medvirkning kan teknologien fort bety mer overvåkning og kontroll – og mindre frihet på jobb. Denne utviklingen kalles gjerne «digital taylorisme».
– KI må aldri bli et verktøy for å utestenge eller dominere. Den skal løfte folk, bygge fellesskap og støtte bærekraft, sier Brasils forvaltningsminister Esther Dweck under lanseringen av OECD-rapporten.

Spanias digitaliseringsminister Óscar López Águeda understreker at det alltid må være et menneske i loopen, altså noen som kan gripe inn hvis noe går galt. 

India legger vekt på et annet aspekt: hvem som står ansvarlig etterpå. Sanjeev Sanyal, medlem av statsminister Modis økonomiske råd, peker på at loven må tydeliggjøre hvem som har ansvaret når beslutninger tatt av KI går galt.

Og Sør-Koreas innenriksminister Ho-jung Yun peker på at ingen land kan løse utfordringene alene, og ber om mer internasjonalt samarbeid for ansvarlig bruk.

Kompetanse og klare spilleregler må til

OECDs rapport viser at kunstig intelligens først gir reell verdi når prosjektene kommer seg ut av pilotfasen og inn i vanlig drift. Da trengs både penger og politiske prioriteringer. Men viktigst er kompetanse, klare spilleregler og at ansatte får være med på å forme bruken.

Funnene fra OECD og SINTEF peker på tre hovedbehov:

• Kompetanseheving i bredden. KI må ikke bare bli et verktøy for spesielt interesserte. Alle ansatte må få opplæring som gjør at de kan bruke teknologien kritisk og trygt, på sitt eget fagområde.

• Klare rammer. Arbeidsgivere må tydeliggjøre hvorfor KI tas i bruk, hvilke oppgaver den skal løse, og hvilke grenser som gjelder. Regler om personvern, åpenhet og mulighet til å etterprøve bruken bør skrives inn i avtaler.

• Reell medvirkning. Ansatte og tillitsvalgte må trekkes inn tidlig, både når behov defineres og når løsninger velges. Erfaringene fra SINTEF viser at involvering ofte uteblir i dag, noe som undergraver både tillit og effekt.