Forsvaret: Flere ansatte og økt beredskap
Regjeringen foreslår å øke forsvarsbudsjettet med 4,2 milliarder kroner i 2026. Direkte forsvarsutgifter utgjør med det 3,4 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) i regjeringens forslag til statsbudsjett. Nestleder i Parat forsvar Attila Kalmár mener forsvarsplanene må forseres og at den sikkerhetspolitiske situasjonen krever enda raskere handling for å styrke beredskapen.
Den foreslåtte rammen for forsvarsbudsjettet ligger an til å øke fra 125 milliarder i saldert budsjett for 2025, til 179,8 milliarder i forslaget for 2026. En stor andel av økningen er militær støtte til Ukraina. 3,4 prosent er en økning på 0,1 prosentpoeng sammenlignet med det regjeringen skrev i en pressemelding i juni at vi lå an til å bruke i 2025.
Hovedprioriteringene er å styrke driftsrammene, øke bemanningen og sikre mer ressurser til materiell, reservedeler og økt aktivitet.
Parat forsvar mener planene må forseres
En av nyhetene i budsjettforslaget er en satsing på økt bemanning. Regjeringen legger opp til å styrke Forsvaret med om lag 600 fast ansatte, 750 reservister og 700 vernepliktige.
Nestleder i Parat forsvar Attila Kalmár sier det er positivt at regjeringen i statsbudsjettet følger opp forsvarsløftet og langtidsplanen.
– Parat forsvar mener samtidig at planene må forseres og at det må legges mer penger på bordet allerede nå. Den sikkerhetspolitiske situasjonen krever at vi handler raskere for å styrke beredskapen, sier Attila.
Han sier Forsvaret må ha nok folk med riktig kompetanse.
– Vi må gi ansatte i Forsvarets gode rammebetingelser, både når det gjelder bolig, utstyr og arbeidsvilkår. Det er også viktig at Forsvaret bruker ressursene riktig. Sivilt personell der de kan, og militært personell der de må. Slik får vi mest mulig forsvarsevne ut av hver krone, sier Attila.
Parat forsvar får langt på vei støtte av Høyres forsvarspolitiske talsperson, Peter Frølich, som sier til Parat24 at dette er tiden for handlekraft og gjennomslagskraft, ikke flere utredninger og byråkratisk tempo.
– Forsvarsbudsjettet økes ikke utover det som allerede er avtalt og vedtatt i Stortinget. Det bekymrer oss, for vi vet at nytt materiell har blitt langt dyrere enn hva man trodde da man laget planene i 2024, skriver Frølich i en epost til Parat24.
Styrket beredskap og drift
For å møte et skjerpet trusselbilde prioriteres forsvarets evne til å operere over tid. Budsjettforslaget innebærer økte driftsrammer som skal gi mer ressurser til blant annet materielldrift og reservedeler. Videreutvikling av E-tjenesten og økt situasjonsforståelse blir også prioritert.
Fortsatt Ukraina-støtte
Forsvarssektoren vil også i 2026 fortsette med betydelige investeringer i materiell, IKT og infrastruktur. De største utbetalingene vil gå til strategiske kapasiteter som nye ubåter, våpen og tiltak knyttet til F-35-programmet, anskaffelse av Seahawk-helikoptre til Kystvakten og nye stridsvogner til Hæren.
Samtidig videreføres den omfattende støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet. For 2026 foreslås det en ramme på 85 milliarder kroner, hvorav 70 milliarder er militær støtte. Dette inkluderer en videreføring av den ekstraordinære økningen på 50 milliarder kroner som skal gå uavkortet til internasjonale initiativer og kjøp fra ukrainsk forsvarsindustri.
Parats nestleder, Rune Berge, sier Parat støtter bevilgningene som er foreslått til Ukraina og forventer at opposisjonen på Stortinget gjør det samme.
– Når regjeringen trapper opp støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet, sender vi et tydelig signal: Vi står skulder ved skulder med et folk som kjemper for frihet, demokrati og europeisk sikkerhet. Parat mener det er både nødvendig og viktig at regjeringen nå foreslår en ramme på 85 milliarder kroner — hvorav 70 milliarder er militær støtte — signaliserer at Norge tar ansvaret på alvor. Nå må forhandlingspartiene sikre at denne støtten faktisk blir vedtatt – både den militære og humanitære hjelpen, og de langsiktige investeringene i arbeidstakere og demokratiske institusjoner. Sier Berge.
