Arbeidsplassen kan være en av de viktigste arenaene for å styrke psykisk helse, mener NTNU-professor Steinar Krokstad.

– God psykisk helse på jobb kan ikke outsources

Psykisk helse på arbeidsplassen handler ikke bare om diagnoser, behandling eller oppfølging av enkeltpersoner. Det handler også om hvordan jobben, fellesskapet og arbeidsmiljøet bygges, mener NTNU-professor Steinar Krokstad.

Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 3 min

Psykisk helse må bli en del av det vanlige arbeidsmiljøarbeidet, ikke noe som først tas fram når noen allerede har blitt syke.

Det var et av budskapene fra Steinar Krokstad da han holdt foredrag på Parats statskonferanse 2026. Krokstad er lege, professor i sosialmedisin ved NTNU og har vært en sentral drivkraft bak ABC for god psykisk helse.

På scenen snakket han om hvordan arbeidsplassen kan være en av de viktigste arenaene for å styrke psykisk helse.

– God psykisk helse på jobben er hard core. Det er ikke noe man outsourcer til HMS eller en bedriftshelsetjeneste. Det er noe man gjør selv, sa Krokstad.  

Arbeid som aktivitet, fellesskap og mening

ABC for god psykisk helse bygger på tre enkle råd: Gjør noe aktivt, gjør noe sammen og gjør noe meningsfullt.

Helsedirektoratet omtaler ABC som en folkehelsekampanje som skal bygge og styrke psykisk helse i hele befolkningen. Kampanjen består både av nasjonalt informasjonsarbeid og lokal tilrettelegging i fylker, kommuner og organisasjoner.  

For Krokstad er arbeidslivet en naturlig del av dette arbeidet.

Han beskrev «arbeidslivets ABC» som at ansatte skal oppleve jobben som en positiv aktivitet i livet, ha det sosialt trivelig på jobb og kjenne at de bidrar med noe av verdi.

– Vi kan gjøre det selv, og vi kan gjøre det sammen. Vi tar ansvar for det selv i fellesskap, og da blir resultatet aller best, sa Krokstad.  

Poenget hans var ikke at arbeidsplassen skal overta ansvaret for behandling av psykisk sykdom. Men arbeidsplassen kan være med på å bygge det som fremmer helse: tilhørighet, mestring, mening og gode relasjoner.

Advarer mot diagnosefokus

Krokstad pekte på at psykiske plager og kroniske smerter er blant de store folkehelseutfordringene i Norge, og at utviklingen blant unge gir grunn til bekymring.

Han viste til økning i psykiske plager blant unge, og sa at dette allerede får konsekvenser for arbeidsliv, Nav og helsetjenester.

– Vi ser allerede betydelige konsekvenser av denne utviklingen i Nav-statistikken, men vi ser det også i helsetjenestene, sa Krokstad.  

Helsedirektoratet peker også på at muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser bidrar mest til det legemeldte sykefraværet. Sykefravær på grunn av psykiske plager og lidelser har økt betydelig de siste årene, og økningen har vært høyest blant personer under 40 år.  

Krokstad mener samfunnet har blitt for opptatt av psykisk sykdom og diagnoser, og for lite opptatt av hva som faktisk bygger god psykisk helse.

– TikTok har jo blitt en diagnosefabrikk uten sidestykke, sa han.  

Han mener ABC kan bidra til å flytte oppmerksomheten fra sykdom til helse, og fra behandling alene til det folk kan gjøre i hverdagen, sammen med andre.

Treffer diskusjonen om unge og arbeid

Foredraget traff også en aktuell arbeidslivsdiskusjon. Parat har nylig advart mot at regjeringens forsøk med aktivitetspenger for unge ikke må bli en ny ordning som holder unge lenge utenfor arbeidslivet.

Krokstads budskap peker i samme retning: Aktivitet er viktig, men den må også gi fellesskap og mening.

Han trakk fram Nav som et eksempel på en aktør som i praksis jobber med mye av det ABC handler om.

– Hva er det Nav jobber med? De jobber med å få folk i aktivitet, ut i arbeid, og å få dem i en posisjon der de kan bidra med noe i samfunnet. Det er jo det ABC-budskapene handler om, sa Krokstad.  

Må inn i det vanlige arbeidsmiljøarbeidet

Krokstad viste også til konkrete verktøy for å bruke ABC i arbeidslivet, blant annet samtaler mellom leder og ansatt om hvordan arbeidshverdagen oppleves.

Spørsmålene er enkle, men treffer kjernen i arbeidsmiljøet: Oppleves jobben som en positiv aktivitet? Har man det bra sosialt? Føler man at man er til nytte?

For Krokstad handler dette om å gjøre psykisk helse til noe mer praktisk og mindre fjernt.

– Nå kan vi ta i bruk kunnskap og forebygge psykiske plager, sa han.  

Han understreket at ledere ikke skal være behandlere. Men de kan bidra til å utvikle arbeidsplasser der ansatte opplever mer mestring, tilhørighet og mening.

– De ansatte på arbeidsplassen designer og utvikler sitt eget arbeidsmiljø slik at det er i samsvar med arbeidslivets ABC. De eier det selv, sa Krokstad.  

Menneskene er arbeidslivets viktigste ressurs

For Parat er temaet tett knyttet til arbeidsmiljø, sykefravær, utenforskap og hvordan flere kan stå i arbeid.

Krokstad startet foredraget med å understreke betydningen av fagforeninger og den nordiske velferdsmodellen. Deretter rettet han oppmerksomheten mot det han beskrev som den viktigste ressursen i norsk arbeidsliv.

– Vi skal snakke om hvordan vi kan ta vare på oss selv, ta vare på hverandre, ta vare på arbeidsmiljøet og ta vare på den viktigste ressursen i norsk arbeidsliv, altså folk, sa Krokstad. 

Powered by Labrador CMS