LO vil endre AFP-ordningen
LO-forbundene er enige om et forslag til hvordan AFP i privat sektor skal endres. Forslaget innebærer at antall år i en AFP-bedrift i større grad skal avgjøre hvor mye man får. Modellen må først forhandles med NHO.
LO presenterte onsdag sitt forslag til en ny AFP-modell, etter at LO-kongressen i fjor vedtok at ordningen skulle endres.
AFP er en livsvarig tilleggspensjon for arbeidstakere som oppfyller bestemte vilkår og jobber i virksomheter som er omfattet av ordningen.
Etter dagens regler er det blant annet avgjørende hvor arbeidstakeren har vært ansatt i årene før fylte 62 år. Det betyr at personer som har jobbet mange år i AFP-bedrifter, i enkelte tilfeller kan falle utenfor dersom de ikke lenger oppfyller vilkårene når de nærmer seg pensjonsalderen.
– LOs mål er at langt flere enn i dag skal sikres en ekstrapensjon gjennom en ny og bedre AFP-ordning, sier LO-leder Kine Asper Vistnes.
Vil la antall år telle
Et sentralt punkt i LOs forslag er at AFP for yngre arbeidstakere skal beregnes ut fra hvor mange år de har jobbet i virksomheter som er med i ordningen.
Det vil være en annen modell enn i dag, hvor arbeidstakere som oppfyller vilkårene kan få full AFP, mens de som ikke gjør det kan stå uten ytelsen.
LO foreslår også overgangsregler for arbeidstakere som allerede nærmer seg pensjonsalderen. I tillegg ønsker organisasjonen at personer som blir uføre skal kunne få utbetalt AFP-rettigheter de har tjent opp.
Kan slå ulikt ut
En opptjeningsmodell vil ikke nødvendigvis gi høyere AFP til alle.
Arbeidstakere som har mange år i AFP-bedrifter, men som etter dagens regler ville falt utenfor ordningen, kan komme bedre ut. Samtidig kan arbeidstakere som etter dagens regler ville kvalifisert til full AFP etter færre år i ordningen, få lavere utbetaling enn i dag.
Hvor mange år som skal kreves for å oppnå en AFP på nivå med dagens ytelse, er foreløpig ikke fastsatt. LO-lederen viste på pressekonferansen til at dette blir en del av de kommende forhandlingene.
Det samme gjelder kostnadene ved en ny ordning. LO la ikke fram noe konkret anslag på hvor mye modellen vil koste.
NHO varsler krevende forhandlinger
Forslaget fra LO er et forhandlingsutgangspunkt, og ikke en avtalt ny AFP-ordning.
NHO har sagt at partene står langt fra hverandre og at forhandlingene vil bli krevende. Arbeidsgiverorganisasjonen har samtidig sagt at den er åpen for å diskutere endringer som kan gjøre AFP mer forutsigbar.
Et sentralt spørsmål blir hvordan en ny ordning skal finansieres. NHO har blant annet vært opptatt av at kostnadene ikke må gjøre det vesentlig dyrere for bedrifter å være omfattet av tariffavtaler med AFP.
AFP har også vært omstridt internt i LO. Fellesforbundet sa i 2023 nei til en tidligere modell for reformert AFP. Denne gangen står alle LO-forbundene bak forslaget som skal tas med videre.
LO ønsker å komme fram til en avtale med NHO og staten før mellomoppgjøret i 2027. Et eventuelt resultat skal deretter sendes til uravstemning blant LOs yrkesaktive medlemmer.
Dersom partene blir enige, er LOs mål at en ny ordning skal kunne gjelde fra 1. januar 2028.
