Ukrainske Viktoriia Berezovchuk (til høyre) hadde språkpraksis i frisørsalongen til Ella Borch i Kirkenes da statsminister Jonas Gahr Støre besøkte salongen i februar 2024. Språkpraksis og arbeidstrening er blant tiltakene som skal gjøre veien inn i norsk arbeidsliv kortere for ukrainske flyktninger.

Nesten halvparten av ukrainske flyktninger er i jobb

Nesten halvparten av ukrainerne i arbeidsfør alder som har kommet til Norge etter Russlands fullskalainvasjon, er nå i jobb. Det er 5600 flere enn på samme tid i fjor.

Publisert

47,7 prosent av ukrainerne mellom 20 og 66 år som kom til Norge etter invasjonen i februar 2022, var i jobb i juli. Ett år tidligere var andelen 41,3 prosent, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det tilsvarer om lag 24.950 personer. Ser man på alle bosatte ukrainere i Norge, også dem som kom før krigen, er 31.730 i arbeid og mottar lønn.

– Fire og et halvt år etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina er mange av dem som flyktet til Norge i jobb. Det viser at innsatsen fra kommuner, arbeidsgivere og ikke minst ukrainerne selv gir resultater, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Mange jobber i handel og helse

Seks av ti ukrainske lønnstakere som kom etter invasjonen, jobber innen fire næringer: helse- og sosialtjenester, varehandel, overnattings- og serveringsvirksomhet og industri.

Detaljhandel er enkeltområdet som sysselsetter flest. Mer enn én av ti av de ukrainske lønnstakerne jobber der.

Det er samtidig tydelige forskjeller mellom fylkene. Troms har den høyeste andelen i jobb med 54,3 prosent, fulgt av Finnmark med 51,9 prosent og Nordland med 51,7 prosent. Lavest ligger Telemark med 41,7 prosent.

SSB peker på at veksten det siste året både skyldes at flere har kommet i arbeid og at færre ukrainere nå innvandrer til Norge.

Powered by Labrador CMS