Lønnsveksten øker mest på toppen: – Ikke en utvikling vi kan akseptere
Lønnsveksten i 2025 var størst i de best betalte jobbene, viser tall fra SSB. Det førte til økende lønnsforskjeller – både mellom lønnsgrupper og mellom kvinner og menn. Parat mener utviklingen er en klar vekker og advarer mot økende ulikhet i arbeidslivet.
Publisert
Sist oppdatert
De som tjente mest, fikk også høyest lønnsvekst i 2025. Det bidro til større lønnsulikhet og større lønnsgap mellom kvinner og menn. Det viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå, SSB.
For de 10 prosent høyeste lønnede jobbene økte månedslønnen med 5,1 prosent, mens for de 10 prosent laveste lønnede jobbene økte månedslønnen i snitt 4,1 prosent.
Menn hadde en lønnsvekst på 4,7 prosent mellom november 2024 og 2025, mens månedslønnen til kvinner vokste med 4,4 prosent i samme periode. Lønnsgapet mellom menn og kvinner har derfor også økt.
– Dette bidrar til å forsterke forskjellene i samfunnet vårt, og er en utvikling vi som arbeidstakerorganisasjon ikke kan akseptere, sier Parats leder, Unn Kristin Olsen.
Jobbene med høyest lønn hadde størst lønnsvekst fra november 2024 til 2025. I samme periode økte gjennomsnittlig månedslønn med 4,5 prosent, eller 2700 kroner. Gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent i november 2025 var altså 62.070 kroner.
Jobbene med lavest lønn hadde svakest lønnsvekst fra november 2024 til november 2025, og dermed har lønnsulikheten økt, skriver SSB.
– Jobber med høy lønn har hatt størst økning i månedslønnen i 2025, og lønnsulikheten stiger igjen, etter flere år med lite endring, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.
Vil kjempe for rettferdige lønnsforhold
– Som fagforeningsleder er det mitt ansvar å kjempe for rettferdige lønnsforhold for alle arbeidstakere. Våre medlemmer skal ha sin rettmessige del av verdiskapingen, sier Olsen.
Slår ring om frontfagsmodellen
Parats leder mener at frontfagsmodellen, som innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler lønn først, og resultatet derfra skal sette rammen for lønnsveksten i hele arbeidslivet, har tjent Norge og norske arbeidstakere godt ved å motvirke lønns- og prisspiraler og med å opprettholde en sammenpresset lønnsstruktur.
– Dette er avgjørende for den velferdsmodellen og den velferdsstaten vi har. For å beholde små lønnsforskjeller og unngå økende ulikhet, må vi være lojale mot frontfagsmodellen. Dette gjelder også for de på toppen. Vi må jobbe for en rettferdig lønnsfordeling der alle får en rimelig lønnsutvikling, uavhengig av yrke eller kjønn. Den norske modellen bygger på at verdiskapingen fordeles bredt, ikke samles på toppen, understreker Parat-lederen.
– Vi må sikre at lønnsveksten kommer alle til gode, og at vi aktivt reduserer gapet mellom de best og dårligst stilte. Dette handler om grunnleggende rettferdighet og om å bygge et samfunn der alle har mulighet til å leve et godt og verdig liv.
