Mellomoppgjøret for Stortinget går til mekling

Mellomoppgjøret for de ansatte på Stortinget endte fredag 21. juni med brudd. Både Parat og Norsk Tjenestemannslag (NTL) sto bak bruddet, og nå går oppgjøret videre til mekling.
– Det er særlig uenighet om profilen i oppgjøret som gjør at vi ikke kom til enighet, sier Truls Bjørhei, forhandler i Parat.

Han viser til at mange har fått svekket kjøpekraft de siste årene, og at det stiller krav til ansvarlighet i lønnsoppgjørene.
– Nå har det over tid vært høy inflasjon og høye renter. Da er partene i arbeidslivet nødt til å sørge for at alle får del i lønnsoppgjørene. Arbeidsgiver var ikke villig til å imøtekomme oss på dette, og da ble vi ikke enige, sier han.

Uenige om profilen

I et mellomoppgjør forhandles det kun om økonomi – altså størrelsen på tilleggene og hvordan de fordeles. Fordelingsspørsmålet omtales gjerne som oppgjørets «profil». Her kan det være ulike modeller, som generelle tillegg, prosentvise justeringer eller individuelle forhandlinger.

Egne avtaler på Stortinget

De stortingsansatte er ikke omfattet av den statlige hovedtariffavtalen, men har egne direkteavtaler. Parat og NTL forhandler på vegne av hver sin avtale, mens Unio og Akademikerne har en egen avtale med arbeidsgiver.

I årets oppgjør har Unio og Akademikerne valgt å sende sitt oppgjør til nemndsbehandling, der en nøytral nemnd fastsetter utfallet. Parat og NTL har valgt mekling.
– Vi ønsker å fortsette forhandlingsløpet og håper å komme til enighet gjennom mekling, sier Bjørhei.

Meklingsfrist ikke satt

Fristen for mekling er foreløpig ikke fastsatt. Dersom partene ikke lykkes hos Riksmekleren, kan det bli aktuelt med streik – eller i siste instans behandling i Rikslønnsnemnda.