Lønnsoppgjøret 2026

Parats forhandlingsleder Kjell Morten Aune sier at Parat går inn i dette oppgjøret med et krystallklart krav om reallønnsvekst.

Parat krever reallønnsvekst og trygghet

Mandag overleverer Parat sine krav til Norsk Industri i årets frontfagsoppgjør. Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, varsler tøffe forhandlinger der reallønnsvekst, forskuttering av sykepenger og kompetanseutvikling står sentralt.

Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 2 min

Ord og uttrykk i lønnsoppgjøret

* Hovedoppgjør og mellomoppgjør : Annethvert lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør , der man kun kan forhandle om selve lønna. I 2026 har vi hovedoppgjør , der man kan forhandle også om andre rettigheter som f.eks. arbeidstid, pensjon, velferdspermisjon og overtidsbetaling.

* Frontfag : Lønnsforhandlingene starter alltid med at Fellesforbundet, Parat og Norsk Industri forhandler om lønna til konkurranseutsatt industri, som danner rammen for resten av lønnsoppgjøret. Målet er å sørge for at ikke lønna i Norge blir så høy at norske bedrifter mister konkurransekraft internasjonalt. Dette kalles frontfagsmodellen .

* TBU: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) legger fram nøkkeltall som fjorårets prisvekst og lønnsutvikling, slik at partene har felles tall å forhandle ut ifra. Utvalget består av representanter fra myndighetene, partene i arbeidslivet og SSB og legger fram rapporter i februar og mars.

* Reallønnsvekst : Når lønna øker mer enn prisene, får arbeidstakerne reallønnsvekst . Det betyr at de faktisk får bedre råd enn før. Når det ikke er reallønnsvekst, kan godt lønna øke i kroner og øre, men siden prisene har økt mer, tjener man i virkeligheten ikke bedre.

* Riksmekleren : Hvis partene ikke blir enige, må de gjennom mekling før de har lov til å bruke midler som streik eller lockout. Det skjer oftest hos Riksmekleren .

* Plassoppsigelse eller plassfratredelse : Streik og lockout vet de fleste hva er. Men før arbeidstakere eller arbeidsgivere kan ta i bruk slike virkemidler, må de i god tid i forkant melde fra hvilke arbeidsavtaler de sier opp og altså tar ut i streik eller lockout. Dette kalles plassoppsigelse eller plassfratredelse.

* Tvungen lønnsnemnd : Dersom myndighetene ser at en arbeidskonflikt setter liv, helse eller personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen, har de lov til å gripe inn og stanse den. Da avgjøres konflikten ved lønnsnemnd, oftest i Rikslønnsnemnda. Dette kalles tvungen lønnsnemnd .

Mandag 23. mars starter årets viktigste lønnsforhandling Som en del av frontfaget legger Parat premissene for hele det norske arbeidslivet når de setter seg ved forhandlingsbordet med Norsk Industri. Fristen for å komme til enighet er satt til torsdag 26. mars.

Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, er tydelig på at medlemmene i år forventer et merkbart økonomisk løft.

– Vi går inn i dette oppgjøret med et krystallklart krav om reallønnsvekst. Vi har flere år med usikkerhet, høye rentekostnader og høy prisvekst. Våre medlemmer har en klar forventning om at de skal sitter igjen med økt kjøpekraft etter at sentrale og lokale forhandlingene er over Bedriftene i ulike deler av industrien går godt, og lønnskostnadsandelen er historisk lav. Da er det bare rett og rimelig at de som skaper verdiene skal få sin rettmessige del, sier Aune.

Vil ha høye sentrale kronetillegg

Parat vil kreve at en betydelig del av årets oppgjør gis i form av sentrale kronetillegg. Utover dette, tillegg til lavlønnsgrupper og grupper om har mindre mulighet for å ta ut lønnstillegg lokalt. For industrioverenskomsten gjelder det området bekledning og tekstil (Teko), mens det i påfølgende forhandlinger vil gjelde andre lavlønnsgrupper.

– Vi ser at forskjellene øker. Derfor krever vi høyere sentrale kronetillegg og særskilte tillegg for lavlønte. Vi vet at dette motvirke lavlønn og fremmer likelønn i praksis, sier Aune.

Krav om full lønn under sykdom

Et av de viktigste kravene utenom selve lønnskravet, handler om økonomisk trygghet ved sykdom. Parat krever at alle arbeidsgivere skal ha en plikt til å forskuttere sykepenger.

– Det er uakseptabelt at mange ansatte skal ta ansvaret alene for få lønn når de blir syke. Nav bruker for lang tid til å behandle krav om sykepenger, noe som gjør at arbeidsgiverne må bidra i større grad enn i dag for å sikre ansatte forutsigbarhet i sårbare perioder i livet. Dette er et krav om rettferdighet og forutsigbarhet for ansatte, understreker forhandlingslederen.

Kompetanse som nøkkel for fremtidens industri

Utover de økonomiske kravene, vil enigheten fra 2024 om opprettelsen av Industriens Kompetansefond bli fulgt opp. Ordningen er kun inne i sitt andre år og det er for tidlige til å foreta noen større evaluering, men det er fortsatt viktig at ansatte må få reelle muligheter til faglig påfyll.

– Kompetanseutvikling er avgjørende for både den enkelte ansatte og bedriftenes overlevelsesevne. Ved dette oppgjøret må det avklares hvordan den del av ordningen som ikke skal dekkes av staten, skal finansieres, sier Aune.

Frontfagets betydning

Resultatet av forhandlingene mellom Parat/Fellesforbundet og Norsk Industri danner rammen for alle øvrige tariffoppgjør i Norge i 2026.

– Vi er bevisste på vårt ansvar som en del av frontfaget. Ved å sikre en balansert, men tydelig reallønnsvekst, legger vi fundamentet for stabilitet i norsk økonomi samtidig som vi ivaretar kjøpekraften til norske arbeidstakere, sier Kjell Morten Aune.

Powered by Labrador CMS