Parat Media ber regjeringen ta grep for norske medier

Fungerende leder i Parat Media, Tone Sagen, har sendt brev til kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery med en klar oppfordring: Regjeringen må gjøre mer for å styrke norske redaktørstyrte medier. Brevet ble sendt 16. mars, med kopi til Stortingets familie- og kulturkomité. Der peker Sagen på tre tiltak hun mener bør prioriteres.

Bakteppet er at makt over distribusjon, data og annonseinntekter i økende grad flyttes til globale teknologiplattformer, mens norske medier møter strengere rammevilkår. Det svekker både journalistikken og det offentlige ordskiftet, mener Sagen.
– Journalistikk er ikke hyllevare. Den fyller en samfunnsfunksjon som markedet alene ikke kan sikre i tilstrekkelig omfang, sier Sagen.

Vil ha tilbake plattformnøytral nullmoms

Det første kravet er å gjeninnføre plattformnøytral nullmoms for nyhets- og aktualitetsmedier. Sagen viser til at journalistikk lenge har hatt momsfritak i Norge fordi tilgang til redaktørstyrt informasjon regnes som en forutsetning for demokratiet.

Da det plattformnøytrale fritaket ble fjernet, ble det dyrere å utvikle nye journalistiske produkter, særlig lyd- og videoformater som er viktige for å nå yngre brukere. Sagen mener dette svekker innovasjonsevnen i norske medier. Hun viser også til at Medietilsynet har anbefalt å gjeninnføre fritaket.
– Vi mener dette er et nødvendig grep for å sikre like konkurransevilkår og for å gi norske medier rom til å utvikle journalistikk i de formatene publikum faktisk bruker, sier hun.

Ber om oversikt over offentlige annonsekjøp

Det andre kravet handler om offentlige annonsebudsjetter. Sagen viser til at den norske annonseøkonomien er på rundt 30 milliarder kroner i året, og at over halvparten av inntektene går til globale teknologiselskaper. Hun peker også på at dette dessverre gjelder offentlige annonsekjøp.

Parat Media mener det er et problem at det ikke finnes noen samlet oversikt over hvor stor andel av disse midlene som går til norske redaktørstyrte medier, og hvor mye som går til globale plattformer.
– En slik kartlegging vil gi et faktagrunnlag for politiske vurderinger av hvordan offentlige annonsebudsjetter påvirker norsk mediemangfold og norsk journalistikk, sier Sagen.

Mener reglene slår skjevt ut

Det tredje punktet gjelder personvernregelverket. Parat Media mener måten GDPR praktiseres på, gir norske medier vesentlig dårligere vilkår enn de globale plattformene.

Sagen viser til at norske medier må innhente tydelig samtykke til databehandling, og at mange brukere sier nei. Resultatet er lavere annonseverdi og betydelige inntektsfall. Samtidig peker hun på at globale plattformer kan støtte seg på omfattende egne datakilder og mer komplekse samtykkeløsninger, mens håndhevingen ofte skjer gjennom tilsyn i andre europeiske land med lange saksprosesser.

Parat Media ber derfor regjeringen se nærmere på hvordan GDPR praktiseres, med mål om mer rettferdige vilkår mellom norske medier og globale plattformer.

Journalistikk handler om beredskap

Sagen knytter også saken til beredskap. Hun viser til at behovet for pålitelig informasjon øker i en tid preget av desinformasjon, geopolitisk uro og rask teknologisk utvikling.
– Redaktørstyrte medier spiller en sentral rolle i samfunnets informasjonsberedskap, sier Sagen.

På den bakgrunnen ber Parat Media regjeringen prioritere tiltak som kan styrke konkurransevilkårene for redaktørstyrte medier og bidra til et robust norsk mediemangfold.

Parat24 har stilt spørsmål til kultur- og likestillingsministeren, men har ikke mottatt svar før publisering.