SSB: Flere unge uten jobb, men arbeidsmarkedet holder seg stabilt
Arbeidsledigheten i Norge fortsetter å øke, og ligger nå på 4,7 prosent. Mesteparten av oppgangen kommer blant de yngste i arbeidsmarkedet, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Ifølge SSBs Arbeidskraftundersøkelse (AKU) var 142 000 personer arbeidsledige i tredje kvartal, målt med sesongjusterte tall. I september alene var tallet 144 000 – tilsvarende 4,7 prosent av arbeidsstyrken.
– Økningen i sysselsatte og arbeidsledige fra andre til tredje kvartal har vært lik når man ser alle under ett, men blant de yngste, og spesielt menn, har ledigheten økt samtidig som sysselsettingen har gått noe ned, sier Tonje Køber, seksjonssjef i SSB.
Unge menn trekker ledigheten opp
Blant unge mellom 15 og 24 år har utviklingen vært tydeligere enn i resten av befolkningen. Ledigheten i denne gruppen økte med 0,8 prosentpoeng fra andre til tredje kvartal, mens andelen i jobb sank med 1,3 prosentpoeng.
Totalt er 14,5 prosent av de unge arbeidsledige – 15,3 prosent av mennene og 13,7 prosent av kvinnene.
– Dette er en gruppe som ofte er under utdanning, og vi ser også at det har vært en økning i ledigheten blant dem som samtidig er under utdanning. Noe av økningen vi ser i ledigheten for de unge skyldes at flere studenter og elever ønsker å jobbe, sier Køber.
Tallene viser også et arbeidsmarked i bevegelse. Flere går både inn og ut av jobb enn tidligere, noe SSB mener peker på høy mobilitet snarere enn en svakere økonomi.
For de yngste gjelder det mange som ønsker mer arbeid enn de får. Til sammen har 149 000 personer i alderen 15–24 år et «urealisert arbeidstilbud», enten fordi de jobber deltid og vil jobbe mer, eller fordi de står utenfor arbeidslivet, men ønsker å delta.
Nye begreper fra SSB
Fra 6. november endrer SSB ordbruken i statistikken for å samsvare med Nav og EU. Tidligere «undersysselsatte» kalles nå delvis arbeidsledige, mens «ufrivillig deltid» bytter navn til undersysselsatte.
SSBs AKU-tall er ett av to datasett som brukes for å måle ledigheten i Norge. Navs tall viser registrerte arbeidssøkere, mens AKU bygger på intervjuundersøkelser blant befolkningen.