– Vi har ikke råd til å vente

– Det er for sent å bygge opp matproduksjonen når krisen først er der, advarte stortingsrepresentant Solveig Vitanza (Ap). Hun viste til regjeringens selvforsyningsstrategi og understreket at hele verdikjeden, fra bonden til industrien, må ha stabile rammevilkår.

Rekruttering som beredskap

Behovet for å få flere til å velge matfaglig utdanning var et av de tydeligste budskapene i debatten.
– Uten folk og kompetanse til å produsere maten, hjelper det lite med planer for beredskap, sa Ottar Olden, sekretariatsleder i Norske Mat- og Meierifolks Landsforening. Han ser på rekruttering som en kjerne i beredskapsarbeidet og mener utdanning i matproduksjon bør regnes som en del av forsvarsbudsjettet.

– Vi må unngå gamle feil

Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag, trakk linjene tilbake til nedbyggingen av beredskapen etter 1990. Han pekte på dagens geopolitiske uro og behovet for å sikre produksjon i hele landet.
– Norge har fortsatt et godt utgangspunkt, men vi trenger en felles forståelse av betydningen av matberedskap – og en aktiv politikk som sørger for at ressursene utnyttes over hele landet.

Lokalsamfunn som grunnmur

– Beredskap er lokal produksjon, lokal foredling, lokal lagring og lokalt konsum, sa Edel Urstad, grunnlegger av Mening, mat og mot. Hun beskrev levende lokalsamfunn som fundamentet for en robust matsikkerhet, og advarte mot sårbarheten som følger av dagens avhengighet av langtransporterte innsatsfaktorer.

Meieristrukturen som kriseressurs

Et av de mest konkrete innspillene kom fra Tine.
– Vi har anlegg og biler over hele landet. I en krisesituasjon kan den infrastrukturen brukes til mer enn vår daglige drift, sa Gunnar Dalen. Han advarte samtidig mot å svekke konkurransekraften i distriktene, hvor forutsetningene for produksjon kan være helt annerledes enn i mer sentrale områder.

Når daglig drift er selve beredskapen

For Terje Sletnes, direktør for analyse og politikk i NHO Mat og Drikke, handler beredskap først og fremst om å sikre en sunn og lønnsom verdikjede til daglig.
– Det er ikke planene for krise som er viktigst – det er at vi i det daglige har en sterk, levedyktig matindustri, sa han, og minnet om at Norge også er avhengig av innsatsfaktorer og teknologi fra utlandet.

– Ingen produsenter i beredskapsrådet

At Nasjonalt beredskapsråd for mat ikke har representanter fra selve matproduksjonen, møtte kritikk fra Kjell Rakkenes, konserndirektør i Nortura.
– Det sitter ikke én eneste matprodusent der. Det nytter ikke med tomme lastebiler – vi må ha folk som kan produsere maten.

Utdanning under press

Fra universitetssektoren kom en tydelig advarsel:
– I 2024 fylte vi bare halvparten av studieplassene innen matvitenskap, plantevitenskap og husdyrvitenskap. Det er en ond spiral som må brytes, sa professor Siv Skeie fra NMBU. Hun etterlyste bedre finansieringsmodeller og tiltak som kan snu utviklingen.

Grønnsaker og vitaminer

Behovet for grøntproduksjon som del av beredskapen fikk også oppmerksomhet.
– Vi trenger mer enn kalorier – vi trenger vitaminer, mineraler og et bredere kosthold, sa Morgan Andersson, generalsekretær i Gartnerforbundet. Han løftet frem jordvern, lokale verdikjeder og innovasjon som avgjørende grep.

Trenger mer handling

I den avsluttende runden var det bred enighet om at Norge må handle raskere. Flere understreket at både politikerne, næringslivet og forbrukerne har et ansvar for å sikre at norske råvarer faktisk produseres, foredles og kjøpes – før en krise gjør det umulig å ta igjen det tapte.