Vidsyn 2026: Har fortsatt tro på en verdensorden styrt av felles regler

Tirsdag var nærmere 200 tilhørere samlet til årets Vidsyn, YS’ internasjonale konferanse. I år settes både Kina, USA og Europa på kartet, i en tid preget av mye uro og stor usikkerhet. Hva bekymrer Andreas Kravik statssekretær i Utenriksdepartementet, mest når han kaster et blikk inn i den sikkerhetspolitiske glasskula?

- Stater som tar seg til rette når det gjelder helt grunnleggende folkerettslige prinsipper. Det vil være vanskelig for Norge, Europa og verden. Det er det vi frykter aller mest, at vi får en politikk der FN og andre organisasjoner undermineres, og der det blir stadig vanskeligere å ivareta våre egne sikkerhetsmessige behov.

Alt er ikke beksvart fremover ifølge UD 

UDs statssekretær ser ikke beksvart på 2026, det fins også lyspunkter: Mange stater tenker som Norge og er opptatt av å styrke folkeretten og FN og å jobbe tett med våre allierte i Europa.

 - Lyspunktet er at det gjøres veldig mye bra arbeid i Europa nå for å motvirke de tendensene vi ser internasjonalt. Det er en kraftsamling i Europa, en dugnad også Norge er med på, poengterer han.

Holder fast på en regelbasert verdensorden 

Statssekretær Kravik la vekt på hva han karakteriserer som “en regelbasert verdensorden” da han snakket til salen på Vidsyn-konferansen. Men mener han det overhodet er mulig, hvis man ser på handlemåten til styresmaktene i USA, Russland og Israel?

- Vi har fortsatt en verdensorden basert på folkeretten. At stater tar seg til rette på andre staters territorium er det store unntaket, slår han fast – men: - Det er ingen tvil om at det er større press på disse normene og disse reglene. Det gjør Norge alt vi kan for å motvirke. Det er derfor vi er så tydelig imot russisk aggresjon i Ukraina og derfor vi støtte palestinerne opp mot Israel. Fellesnevneren er at vi står på for folkeretten, svarer han.

Måtte tilbringe natten i et bomberom 

Statssekretær Kravik måtte steppe inn for egen sjef, utenriksminister Espen Barth Eide. Eide skulle vært hos YS, men måtte isteden til Ukraina hvor han har møtt president Volodymyr Zelenskyj. Norge gir fire milliarder kroner i krisestøtte til Ukraina. Midlene skal blant annet brukes til energiforsyning.

Natten måtte Norges utenriksminister tilbringe i et bomberom mens Russland angrep Kyiv og Kharkiv natt til tirsdag.

- Det går fint med Espen, jeg har snakket med ham i dag tidlig. Men det er ingen tvil om at situasjonen i Ukraina er alvorlig. Det får også vi som er på besøk der med jevne mellomrom erfare, senest nå med utenriksministeren.

- Situasjonen i Ukraina er vanskelig, og viser behovet for at stater som Norge engasjerer seg og gjør alt vi kan for å støtte Ukraina mot russisk aggresjon – som rammer sivilbefolkningen enormt hardt, understreker statssekretær Kravik.