Vil det offentlige ha fagarbeidere – eller billigst mulig sikkerhet?

Offentlige ord og innkjøpspraksis spriker

Fagsjef i Parat, Christine Bar, leder samtalen og peker på paradokset: Myndighetene hyller fagkompetanse, men i offentlige anbud stilles det sjelden krav til faglærte vektere.
– Hvordan kan vi få de politiske ambisjonene og praksisen ute i kommuner og stat til å henge sammen? spør hun, og utfordrer panelet på om kompetansekrav også kan bidra til økt yrkesstolthet, flere lærlinger og et ryddigere arbeidsliv.

Bransjen bærer kostnaden

Administrerende direktør i Avarn Security, Kjell Frode Vik, beskriver en hverdag der selskapene utdanner lærlinger, men sjelden får betalt for ferdig utdannede fagarbeidere.
– Mange forespørsler tillater kun en liten andel lærlinger, og når ferdigutdannede ikke etterspørres, blir det en kostnad vi bærer alene, sier han.

Vik mener sikkerhetsselskapene kan avlaste politiet på oppgaver som fangetransport og arresttjenester, men at slike forsøk tidligere har stoppet av politiske grunner. Han peker på at bransjen kan levere høye krav dersom de faktisk stilles, men at det trengs forutsigbar opptrapping. Som løsning foreslår han tilleggspoeng i kvalitetsscoren for leverandører med lærlingordning og tariffavtale, for å sikre konkurranse på like vilkår.

Bare én prosent etterspør fagbrev

Også administrerende direktør i Securitas, Martin Holmen, etterlyser en anerkjennelse av sikkerhetsfaget. Rundt 10 000 vektere jobber i Norge, men bare 2 000 har fagbrev.
– Vi har lærlingkontor i alle fylker, interne skoler og ordninger for fagbrev. Likevel viser våre egne analyser at bare én prosent av forespørslene ber om fagbrev, sier han, og trekker frem Equinor og noen få kommuner som unntak.

Holmen advarer mot konkurransevridning når aktører uten fagopplæring hevder å levere samme kvalitet til lavere pris. Han mener utdanningsmodellen fungerer, men at kompetansen ikke verdsettes i anbud. Han foreslår tidlig dialog med innkjøpere, terskelverdier og kvalitetsvekting av fagbrev. Holmen peker også på at manglende etterspørsel gjør det vanskelig å forsvare høyere fagbrevtillegg i tariffoppgjør, noe som kan bidra til høy turnover.

Innkjøpers bekymring for leveranseevne

Avdelingsleder i Sykehusinnkjøp HF, Ole-Magne Kleven, beskriver innkjøpsprosessen som formalisert og regelstyrt.
– Pris og kvalitet er de viktigste kriteriene, men kvalitet legges ofte som minimumskrav, ikke som tildelingskriterium, sier han.

Han advarer om at flere krav kan redusere antallet tilbydere, særlig ved akutte behov som pasientvakthold. Likevel er han åpen for å gi uttelling i scoringen for leverandører med dokumentert fagkompetanse, fremfor absolutte krav.

Må hjelpe innkjøperne

Bransjedirektør i NHO Service og Handel, Arne Stadheim, mener mange offentlige innkjøpere er små og lite erfarne, og at regelverket for anskaffelser er krevende.
– Vi har ikke noe ønske om å henge ut enkeltinnkjøpere, men vi må erkjenne at det er et komplisert regelverk som kan være vanskelig å navigere i. Da trenger vi politiske føringer som gjør det enklere å vektlegge kvalitet, sier han.

Stadheim trekker paralleller til andre fagområder:
– Du bestiller ikke en elektriker uten fagbrev. Det burde være like selvsagt å stille krav til fagbrev når du kjøper sikkerhetstjenester, sier han.

Han peker på at kvaliteten i bransjen har økt markant etter endringer i utdanningsløp, og at store avvik nå er sjeldne. Samtidig understreker han at dette er en lavmarginbransje, og at nye krav må innføres gradvis for å unngå utilsiktede konsekvenser. Stadheim ønsker at sikkerhetsfaget verdsettes på linje med andre fagarbeideryrker, og at kompetansekrav blir en integrert del av offentlige anskaffelser.

– Offentlige innkjøpere kjøper ikke kompetansen

Forhandler i Parat, Lars Petter Larsen, minner om at det finnes flere vektere enn operative politifolk i Norge. Han trekker frem Parats gratis fagbrevkurs og tariffestede ordninger som læremateriell og eksamensfri.
– Problemet er at offentlige innkjøpere ikke kjøper kompetansen, sier Larsen.

Han tar til orde for tydelige seriøsitetskriterier og stiller spørsmål ved hvordan man sikrer tillegg, overtid og ansiennitet når det kjøpes fra selskaper uten tariffavtale. Larsen ønsker dialog med innkjøpere og er positiv til signalene fra Sykehusinnkjøp om kvalitetsuttelling for fagbrev.

– Vi er ikke kommet langt nok

Stortingsrepresentant Torbjørn Vereide (Ap) anerkjenner bransjens profesjonalitet og deler at han selv har jobbet som vekter. Han peker på at staten kjøper for rundt 740 milliarder kroner i året, og at denne innkjøpsmakten må brukes bedre til å løfte fagfolk. – Vi er ikke kommet langt nok, sier han.

Vereide sier at han er enig i mye av det som kommer frem i debatten, og at han har lært mye nytt av å høre aktører fra både bransjen og innkjøpersiden. Samtidig understreker han at enkelte tiltak må fases inn gradvis for å unngå negative konsekvenser. Han åpner for å vekte fagbrev i anbud, på linje med klima, men advarer mot brå innføring av absolutte krav som kan skvise ut dagens ansatte og små leverandører. Han mener dette kan løses innenfor dagens regelverk, uten lovendringer.

Han sier også at en slik vekting kan være relevant i flere sektorer, ikke bare i sikkerhetsfaget, og at han tar dette med seg videre i det politiske arbeidet.