Arbeidslivsbarometeret: Vi liker jobben bedre enn sjefen

Trodde du at den såkalte generasjon Z, og andre grupper arbeidstakere under 30 år, ikke kunne fordra sine ledere? Feil. Selv om forskjellene ikke er himmelropende, er det de yngste som har mest til overs for sjefen, mens aldersgruppen 60+ er minst positive.

Dette går fram av Norges mest omfattende kartlegging av vårt arbeidsliv: YS Arbeidslivsbarometeret. Der slås det også tydelig fast at norske arbeidstakere er langt mer tilfredse med sin egen arbeidsplass enn med sjefen.

Akademikere elsker sjefer

Dette er situasjonen:

• Annenhver arbeidstaker (54,7 prosent) svarer ja på spørsmål om de har gode ledere. Hver sjette arbeidstaker (15,8 prosent) vender derimot tommelen ned.

• Akademikere generelt, og de med lengst utdanning spesielt, er mest fornøyd med sine overordnede. Seks av ti (59 prosent) er positive, mens bare hver syvende akademiker (14,4 prosent) er kritiske.

• Blant arbeidstakere som kun har grunnskoleutdanning, er skepsisen spesielt stor. En av fire (24,7 prosent) er uenig eller sterkt uenig i at de har gode ledere.

Hva henger denne beundringen for egne foresatte blant akademikerne sammen med?Og hvorfor er nettopp de med lavest utdannelse så negative?

Kari Norstad, leder for innsikt og formidling i HR Norge, forklarer forskjellene slik:
– Akademikere og høyt utdannede har i større grad autonomi og selvbestemmelse i jobben, og kan påvirke både hva, hvor og når arbeidet utføres. Autonomi, tillit og medbestemmelse gir fornøyde medarbeidere – og dette vet ledere av høyt utdannede som regel, sier hun.

Hun peker på at arbeidstakere med lavere utdanning ofte har mindre fleksibilitet i arbeidshverdagen – noe som også preger lederstilen:
– Folk med lavere utdanning jobber ofte i virksomheter med mindre fleksibilitet i arbeidstid og sted, som turnus eller faste vakter. Dette preger også ledelsesformen, som gjerne får mer preg av styring enn ledelse.

De yngste er mest positive

Tar man utgangspunkt i hvilken holdning ulike aldersgrupper har til sine sjefer, blir bildet mer sammensatt. Barometeret gir heller ikke noe helt entydig svar – selv om pilene peker på to tendenser:

• Minst kritiske til sine ledere er de under 30. Her synes én av syv (14,7 prosent) at sjefen er lite å samle på.

• Andelen negative ligger høyest i aldersgruppen med noen flere år på baken: 30–44 år. Her vender én av seks (17,3 prosent) tommelen ned for egen ledelse.

Seniorene er minst fornøyde

Snur vi på flisa og spør hvor mange som svarer «ja, jeg har en god sjef», minker forskjellene mellom aldersgruppene – for ikke å si generasjonene – ytterligere. Med ett unntak:

• Seniorene er klart minst fornøyde med sine overordnede. I gruppen 60+ er det et meget knepent flertall som liker sjefen (50,4 prosent).

• Kolleger i yngre aldersgrupper har gjennomgående en høyere «like-faktor»; rundt 55 prosent synes de har en god leder.

Unge mer positive enn de eldre

– Er du overrasket over at sjefen står så høyt i kurs i din aldersgruppe, leder for Parat Ung.
– Min erfaring er at mange unge faktisk er fornøyde med sine sjefer. De er langt mer tilfredse enn det som gjerne kommer til uttrykk – både i mediene og på den enkelte arbeidsplass. Vi går jo ikke så ofte rundt og skryter høyt av hverandre i norsk arbeidsliv.

Samtidig mener Hægeland det finnes en god forklaring på hvorfor enkelte ledere i næringslivet synes det er krevende å lede unge arbeidstakere:
– Vi er vanskelige å lede for ledere som «lever i fortiden», da det var greit å dra litt nytte av de «unge og billige» nyansatte, påpeker han.

Hele intervjuet med Håkon Hægeland finner du i siste utgave av Parat-bladet, nr.2/2025.

Verre før

Hvis noen trodde at sjefene sto høyere i kurs noen år tilbake, må de tro om igjen, viser Arbeidslivsbarometeret:

• I år 2010 mente litt i underkant av hver femte arbeidstaker (18,6 prosent) at hen hadde en god leder.

• 15 år senere har den negative andelen falt til cirka hver sjette arbeidstaker (15,5 prosent).

• På den positive siden av spekteret er tendensen den samme, men noe mindre markant: Andelen som liker sine sjefer har steget fra 52,9 til 54,7 prosent i samme periode.

Norske yrkesutøveres syn på egen ledelse svinger lite fra år til år – med ett unntak: Under koronapandemien 2020–2022 sank misnøyen og tilfredsheten med ledelsen økte merkbart.

En generasjonskløft

Mens det er lite strekk i arbeidslaget når det gjelder synet på lederne, er situasjonen motsatt når det kommer til følgende spørsmål:

Hvor fornøyd er du i jobben din?

Kort sagt åpenbarer det seg her en generasjonskløft mellom yngre og eldre arbeidstakere. Blant de sistnevnte, fra 45 år og oppover, svarer rundt regnet åtte av ti at de er fornøyde i sin egen jobb. Samtidig oppgir en forsvinnende liten andel i samme alderssjikt – under fem prosent – at de er misfornøyde.

Tre ganger så mange misfornøyde

Spør man de yngste arbeidstakerne, under 30 år, tegner det seg et ganske annet bilde. Blant dem er andelen misfornøyde i egen jobb tre ganger så høy som hos de eldre arbeidstakerne (15,6 prosent). Andelen fornøyde ligger også merkbart mye lavere blant de yngste arbeidstakerne – på snaue seks av ti (58,5 prosent).

Mindre dramatisk er situasjonen i mellomsjiktet: 30–44 år. Her utgjør de fornøyde syv av ti (69,5 prosent), mens andelen misfornøyde arbeidstakere utgjør én av ti (9,3 prosent).

Ikke nødvendigvis for høye forventninger

– Er forventningene til arbeidslivet for høye hos unge arbeidstakere? Eller gjør arbeidsgiverne en dårlig jobb med å komme dem i møte, Kari Norstad?
– Det er vel verken snakk om for høye forventninger eller at arbeidsgivere er dårlige til å møte forventninger. Jeg vil si at det ikke er en stor overraskelse at yngre arbeidstakere uttrykker større misnøye. Med første jobb har man kanskje ikke landet jobben eller jobbstedet som står øverst på ønskelisten. Og man er innstilt på at det kommer noen jobbytter. Det er rett og slett sånn at ikke alle får den jobben de liker, og det er ikke gitt at man liker den jobben man får.

ParatUng-leder Hægeland forklarer forskjellene på følgende vis:
– Unge mennesker har andre drivkrefter og andre utfordringer i eget liv enn tidligere generasjoner. Det må en leder ikke bare se, men også forstå.

Og han tilføyer:
– Det krever mer av ledere nå enn før å «tenne» de unge. Man må innse at det å være i en lederrolle ikke bare er en jobb som forutsetter at du leverer på arbeidskontrakten. Det medfører også et stort sosialt ansvar for dem du har under deg.