Høyest tillit til arbeidstakerorganisasjonene

Tilhørerne fikk en forsmak på resultatene fra Arendalsukas tillitsbarometer, da Harald Stanghelle og leder Unn Kristin Olsen møttes i Parat-regi onsdag morgen. Da samtalen dreide inn på hvor sterkt det norske demokratiet står, kunne den prisbelønte journalisten, og forfatteren, røpe følgende nyheter fra årets tillitsundersøkelse:

* Tilliten blant folk flest til Stortinget holder seg på svært høyt nivå: 72 prosent

* Tilliten til arbeidstakerorganisasjonene holder seg på samme nivå: 73 prosent

* Tilliten til arbeidsgiverorganisasjonene ligger stykke bak: 64 prosent

Robust demokrati

Dette er veldig høyt og viser hvor robust både det norske demokratiet, og treparts-samarbeidet i arbeidslivet, er i 2026 og framover – på kort sikt. På lengre sikt er jeg mer usikker, påpekte Stanghelle.

Han understreket at dette er tall også Parat-ledelsen har grunn til å være «strålende fornøyde med. Unn Kristin Olsen kvitterte med et smil og sa at hun ble ekstra glad for å slå arbeidsgiversiden med god margin.

Den urolige og uforutsigbare verdenssituasjonen; hvilke innflytelse den kan få på hjemlige forhold generelt og arbeidslivet mer spesielt, var tema for samtalen mellom den profilerte mediemannen og Parats leder.

På spørsmål om hvordan han kort ville karakterisere forholdene i internasjonal politikk, svarte Stanghelle med to ord: full forvirring. Og den forvirringen gjør vi klokt i å erkjenne og innstille oss på også for fremtiden.

Den utløsende årsak: Trump

– Vi er inne i et varig skifte og kommer ikke tilbake til den gamle normalen, der vi engang var, understreket han.

Samtidig viste Stanghelle til Donald Trump som den utløsende årsaken til mye av den usikkerheten og uforutsigbarheten som nå preger verdensbildet. Like fullt advarte han mot å redusere den mildt sagt forvirrende politikken USAs president fører til «hobbypsykologisering og fjerndiagnostisering» av en enkeltperson

– Det ligger ideologi bak det som kommer fra Det hvite hus. Den er det mye mer givende å studere, hvis vi skal forstå hva som foregår, påpekte Stanghelle.

Norske konsekvenser

Han illustrerte samtidig hvilke konsekvenser denne uforutsigbare politikken, med sterke islett av proteksjonisme, får for norske arbeidsplasser. Det gjorde han ved å vise til hvordan det brått ble blodig alvor for 2500 norske arbeidsplasser i ferrolegeringsindustrien, da Trump innførte dårligere vilkår for norsk bedrifter enn for konkurrentene i EU. Tilsvarende skjedde med lakseeksporten, der norsk eksport til USA endte opp med 12 prosent i toll, mens skottene, innenfor EU, fikk 10 prosent.

Rammes av globale trender

– Globale trender får nasjonale og lokale konsekvenser. Aldri har det vært så kort vei mellom Arendal og Washington som i dag. Slik øker usikkerheten, også for norske arbeidsplasser, når det over natten kommer et nytt utspill fra Det hvite hus på X, konkluderte Stanghelle.

Hva har krigen i Ukraina, som nå er inne i sitt femte år, lært oss om Europas og Norges sårbarhet, ville Parat– lederen vite.

– Den har lært oss mer enn vi liker å vite. Den har lært oss at det vi trodde var et farvel til våpnene, er blitt det stikk motsatte, påpekte Stanghelle. Og viste til at det kun er 25 år siden norske politikere, uansett farge, kaptes om å bygge ned Forsvaret. Samtidig mente ledelsen, både i Forsvaret og i Forsvarsdepartementet, at den viktigste oppgaven til Norges forsvar var å støtte USAs operasjoner i utlandet, som f.eks. i Afghanistan.

Frykter krig i Europa

I dag er bildet helt annerledes, understreket Stanghelle. Han slo fast at det rår en utbredt og grunnleggende usikkerhet, ikke minst om krigsfaren. 6 av 10 nordmenn svarte nylig i en undersøkelse at de tror det vil komme en ny krig i Europa.

– Ingen politisk leder, eller leder av et fagforbund, kan i dag si slapp av, det er ingen fare på ferde, til sine velgere eller medlemmer. Man må ta usikkerheten på alvor, understreket han.

Oppgjør med politikerhets

Den erfarne mediemannen benyttet samtidig anledningen til å ta et oppgjør med det hatet, ikke minst mot lokale politikere, som nå får bre seg i sosiale medier.

– Når det kommer en strøm av hets, og kanskje trusler, med rot i ditt eget lokalmiljø, er det ingen som kan kritisere lokalpolitiker for at de blir bekymret- og kanskje trekke seg. Dette er jeg ekstremt opptatt av. For hvis vi ikke greier å bevare lokaldemokratiet, og det blir en tone i samfunnsdebatten som driver folk bort, da er det virkelig fare på ferde, understreket en tydelig engasjert Stanghelle.

Lovgivningen henger etter

Uten å ville påberope seg nevneverdig KI-ekspertise – Stanghelle sto i sin tid fram som en av de mest standhaftige brukerne av brevgiro her til lands- så mediemannen både trusler og muligheter ved det som nå skjer med kunstig intelligens. Han understreket at en god del arbeidsplasser vil bli berørt- og forsvinne med KI. Slik ny teknologi har ført til i banknæringen.

Han pekte spesielt på lovgivningen, som ligger langt etter utviklingen og ikke kommer lenger enn at den retter seg inn mot gårsdagens teknologi. Samtidig benyttet han anledningen til å berømme kollega Anita Hoemsnes i Dagens Næringsliv, for hennes råd til norske bedriftsledere, ikke minst de som er overbegeistret for KI: Ikke spark folk før du faktisk vet hva KI faktisk kan gjøre.

Må finne veien ut av forvirringen

Hva gjør deg mest bekymret- og mest optimistisk med tanke på fremtiden for norsk samfunnsutvikling generelt og arbeidslivet spesielt, ville Unn Kristin Olsen avslutningsvis vite.

– Jeg er mest bekymret for om det er mulig å finne en vei ut av den forvirringen som totalt dominerer vår tid; hvor lang tid det vil ta og hvor mange offer det vil skape, svarte Stanghelle.

Samtidig gjør det ham optimistisk å se hvilket engasjement som preger våre ungdomspolitikere. Derfor gleder det ham spesielt å bivåne debatten blant ungdomspolitikerne her på Arendalsuka. Den får alltid med seg. Men det er et skår i gleden:

– Samtidig irriterer det meg grenseløst, at jeg har nådd en alder som gjør at jeg ikke får se hvem av dem som står på scenen i kveld, som blir statsminister om 40 år.

Beundrer våre politikere

En honnør til våre folkevalgte fant han også på sin plass:

– Jeg mener vi har drivende gode politikere. De er løsningsorienterte, og det har man tatt vare på, som en del av den politiske kulturen. Det skal vi være glade for og ikke stupe inn mørk, politisk depresjon. For det avler likegyldighet. Og det farligste for demokratiet er likegyldighet. Ingen bør stå som tilskuer til folkestyret, understreket Harald Stanghelle.