Kokain: Nå går også guttene på do sammen

Hvite striper. Det var overskriften da politi og politikere, tollere, skole og ungdommer skulle diskutere kokain på Arendalsuka. Men ungdommene selv dukket ikke opp.

Snitchefrykt

– De vil ikke. De er redde for snitchekultur, og de har ikke lyst til å dele noe så ubehagelig som «hvordan er hverdagen din?», forteller forbundsleder Karin Tanderø Schaug i Norsk Tollerforbund. Forbundet er ett av flere som slo seg sammen for å skape debatt om det som Tollerforbundet selv har omtalt som en «kokaintsunami».

I stedet for å få med seg ungdommer på scenen har Schaug fått noen anonyme historier. Blant annet om hun som inviterte til fest i en liten, norsk by og sa tydelig fra at der skulle det ikke brukes kokain. Noen uker etter festen fant hun poser blant håndklærne på badet.

– Nå har guttene begynt å gå på do sammen. Når du må ta striper for å få lov til å rulle på russebussen, og ungdom får et gram av foreldrene i 18-årsgave, da har det skjedd noe i samfunnet vårt, sier forbundslederen.

Vanskelige forelegg

Kjetil Ravlo, som leder Norges Politilederlag, får tilbakemelding fra medlemmene sine om at det kan bli vanskelig å håndtere forenklede forelegg til brukere.

– Det er mye bra i rusforliket, blant annet at rusavhengige skal få hjelp og at ungdom under 18 år skal møte hos rådgivende enhet for russaker. Nå er vi på oppløpssiden med en forskrift om forenklet forelegg for å treffe dem som er imellom de to gruppene. Dette kan bli vanskelig å håndtere for patruljer ute på stedet og med et bøtenivå som får oss til å lure på om de egentlig ønsker håndtering, sier Ravlo og håper på diskusjon om foreleggene.

Forstår ikke at det er forbudt

– Mange tror at det er lov med en brukerdose. Det må til en konsekvens for å få folk til å forstå, sier Cecilie Gitmark. Hun treffer ungdommene der mange av dem debuterer med kokain: Hun er assisterende rektor i videregående skole. Nærmere bestemt på Kristiansand katedralskole Gimle.

På Arendalsuka representerte hun Skolelederforbundet.

– Det er ikke sånn at mange av elevene er ruset på kokain i skolehverdagen. Det som er skremmende, er at det er så normalisert og veldig, veldig tilgjengelig, sier hun.

Taushetsplikt eller opplysningsplikt?

På Arendalsuka spissformulerte Ravlo om de unge, de som ikke får forelegg.

– Kanskje skulle det ikke ha vært en taushetsplikt når det gjelder ungdommer under 18 år. Kanskje skulle det ha vært en opplysningsplikt, sier han og tar til orde for å dele mer informasjon for å hjelpe ungdommene.

Politidirektør Håkon Skulstad trekker linjene til den organiserte, industrielle kriminaliteten.

– De bestiller vold, bestiller drap – dette er det sanne ansiktet for den organiserte kriminaliteten som bruk av narkotika, og spesielt kokain, representerer, sier politidirektøren.

Han trekker frem internasjonale avtaler som helt avgjørende i arbeidet mot narkotika.

– Antallet beslag øker på det europeiske kontinentet. 70 prosent av det som kommer inn i Europa, kommer til havner, sier tolldirektør Benedicte Bjørnland og forteller om de 616 internasjonale havneanleggene, ISPS-havnene, som Norge har.

– Norge har nest lengst kystlinje av alle land i verden. Vi kan ikke være til stede i alle de internasjonale havnene til enhver tid med tollere, sier hun.

Forelegg på grensen

– Vi skal ha debatten om forenklet forelegg, og tollvesenet må få anledning til å komme med forenklet forelegg på grensen, sier Karin Tanderø Schaug i Norsk Tollerforbund.

– Vi ble flinke til å legge bort mobilen i bilen da vi fikk 10.000 kroner i bot, mens det er greit å komme over grensen med noen gram.