Kompetansebygging: – Det går den gale veien

Nedgangen er dramatisk, når vi ser utviklingen i et langt perspektiv. Ja, dette går virkelig den gale veien, sier en lettere oppgitt YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. For nok en gang har et av organisasjonens hjertebarn fått en trøkk - av sine egne.

Snur ryggen til

Mens stadig flere arbeidstakere opplever at arbeidsgiver legger forholdene til rette for etter- og videreutdanning, svarer stadig flere arbeidstakere med å snu ryggen til. I årets Arbeidslivsbarometer synker interessen fra å ta etter- og videreutdanning til 43 prosent. Året før var den på 46 prosent. Over tid snakker vi om en nedgang på hele 31 prosentpoeng – siden første barometer ble lansert i 2009.

Og dette skjer mens kunstig intelligens ikke bare banker på døra – den har inntatt norske arbeidsplasser for fullt.  Ifølge årets Arbeidslivsbarometer svarer nå nærmere to av tre yrkesaktive at de bruker KI på jobben. En markant oppgang fra forrige undersøkelse.

– Litt av et dilemma

– Folk er mindre interessert i og motivert for å utvikle egen kompetanse, i en tid da vi er temmelig sikre på at behovet aldri har vært større. Litt av et dilemma, vedgår Skjæggerud.

Hva kan denne paradoksale utviklingen komme av? Barometeret gir ingen svar, men YS-lederen tror det handler om at muligheten for å ta kompetanseutvikling, mens man er i jobb, ikke blir forstått av de ansatte.

Hvordan snu trenden – som til tross for uendelige offentlige utredninger, talltunge rapporter og høystemte taler fortsetter å gå den gale veien? Skjæggerud tror ikke mangel på belønning fra arbeidsgivers side er nøkkelen. Han tror heller det handler mer om å gjøre kompetanseutvikling tilgjengelig for de ansatte – på en måte som gjør det lettere å ta den i bruk.

Institusjonene svikter

– Hvis min teori stemmer, handler det mer om opplæringsinstitusjonenes vilje til å tilrettelegge for slik kompetanseutvikling som arbeidstakerne kan ta – og oppleve som relevant for jobben de gjør, påpeker Skjæggerud. Og fortsetter:

 – Ikke minst handler det om, i en jungel av tilbud, å gjøre det mulig for den enkelte arbeidstaker å vurdere hva som er aktuelt han eller henne.

Etterlyser realkompetanse

En gammel kjepphest makter Skjæggerud heller ikke å holde på stallen:

– Vi har pratet om kartlegging av realkompetanse i en årrekke. Og vi har trukket det fram som et kjempeviktig bevisstgjøringsverktøy – både for arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Med dette verktøyet blir det mulig og håndterbart både for arbeidsgiver og arbeidstaker å vite hva man har av kompetanse. Dermed blir det også enklere å vite hva den enkelte ansatte trenger for å møte de kravene som fremtidens arbeidsliv stiller – ikke minst på det teknologiske området, sier YS-lederen.

Usikre på KI-effekten

Og apropos teknologi; i Arendal skar YS klar av KI-bølgen, som en rekke organisasjoner og ikke business-kåte konsulenter så sitt snitt til å kaste seg på.

– Vi prioriterte ikke KI denne gangen. Men det vi ser i årets barometer, er at KI har gjort skikkelig inntreden i norsk arbeidsliv. Ingen tvil om at det slår inn, understreker YS-lederen. Og tilføyer:

– Det vi er litt usikre på, er effektene. Kan denne teknologien for eksempel gjøre arbeidsdagen mer snever og mindre mangfoldig? Vi ser jo at opplevelsen av mestring og andre positive forhold ved selve jobben er inne i en negativ trend – for alle aldersgrupper. Foreløpig kan vi bare spekulere på om det har noe inntreden av med kunstig intelligens å gjøre. Vi vet ikke svaret – ennå.  

Risikerer at arbeidsfellesskapet forvitrer

Skjæggerud understreker at han ikke imot å ta i bruk ny teknologi, kunstig intelligens medregnet. Vel å merke så lenge den bidrar til effektivisering og økt produktivitet.

– Men det er samtidig ekstremt viktig å være oppmerksom på hva det gjør med arbeidslivet og den enkelte arbeidsplass;  med fellesskapet og de menneskelige relasjonene. Og det at vi risikerer å bli isolert på hvert vårt hjemmekontor, med en ledelse uten kontakt med de ansatte: Hvis dette blir konsekvensen av KI – da risikerer vi at arbeidsplassen som fellesskapsarena forvitrer mer og mer.

– Er dere tilstrekkelig på ballen og opptrer som en aktiv, offensiv spiller?

– Nei, vi er ikke godt nok på ballen.  Det tror jeg ikke. Men det må vi gjøre noe med. Og det haster, avslutter Skjæggerud.