Matberedskap mangler folk

De som skal stå i krigen, er avhengige av mat. Det er alle andre, også, den dagen en krise rammer Norge. Men det er Forsvarets folk leder Eivind Olsen i Parat forsvar først og fremst tenker på når han drar den kjente frasen «Uten mat og drikke duger helten ikke».

Norge investerer mange milliarder i militært utstyr. Olsen oppfordrer til å investere på samme måten også i matberedskap.

Etterlyser kokker i felt

Skal de som forsvarer landet, få maten sin, trengs det kompetente folk. Også Forsvaret selv må bli bedre på det området ifølge Olsen.

– Det er rart at vi ikke velger å øve kokkene ute i felt sammen med dem som skal produsere mat. Du klarer det ikke når du ikke har øvd på det. Dette må gjøres i forkant. Vi må bruke de ressursene vi har og ha med kokkene ut på øvelse slik at de er vant til å lage mat av de råvarene som finnes, sier han.

Måtte kaste fisken

Det gjelder ikke bare norske kokker. Eivind Olsen forteller om amerikanske soldater på øvelse i Norge. De fikk fisk av en lokal kar, men de hadde ikke noen som kunne bearbeide fisken. Dermed ble den kastet.

Det norske forsvaret bruker også mye halvfabrikata i matlagingen.

– Og når det er øvelse, leies det inn personell fra sivile bedrifter i stedet for at vi tar med Forsvarets kokker ut. Sånn kan vi ikke ha det. Vi må lære oss å lage mat med de råvarene vi har og uten at det er strøm tilgjengelig, sier Olsen.

Folk vet lite om mat

Også langt utenfor Forsvaret mangler det matkompetanse.

– Det haster utrolig å få opp kompetansen i befolkningen, sier Bente Torstensen som er administrerende direktør i Nofima og sitter også i Matsystemutvalget.

Utvalget skal komme med en fyldig utredning i høst.

– Hva er mat, hva er norsk mat, hvordan tilbereder vi den? Hva har du tilgjengelig? Det må inn tidlig i barnehage og skole. Befolkningen vet altfor lite om mat, selv om det er blitt bedre, sier hun.

Attraktive jobber

– Vi må ha nok kompetent personell hele veien fra produksjon til foredling, oppsummerer beredskapsdirektør Jens Støvne i Tine.

Da må det være attraktivt å arbeide med maten.

– Vi må sørge for at det er attraktivt nok ikke bare å produsere mat, men også å arbeide på anleggene som foredler maten, sier Støvne.

Da Parat, Norske Mat- og Meierifolks Landsforening i Parat og Parat forsvar inviterte til debatt om matforsyning og krise på Arendalsuka, var det stortingsrepresentant Solveig Vitanza (Ap) og Målselv-ordfører Martin Nymo (H) som representerte politikerne.

– Det er ikke god ressursutnyttelse at maten kjøres sørover og foredles. Forsvaret trenger gode rammeavtaler og ikke minst beredskapslagre, sier Nymo.

Han er ordfører i en stor potetkommune. Folk vil gjerne kjøpe lokale poteter, men da må de finnes i butikkene.

– Butikkene har et ansvar for at vi benytter oss av de lokale ressursene som er, sier han.

Tar tid å bygge opp

– Vi har gjort flere vedtak i Stortinget om at forsvarssektoren må handle mer lokalt og mer norsk. Da er vi helt avhengige av de norske kundene. Det er veldig mange store offentlige innkjøpere som vi trenger at faktisk skal handle mer norsk, sier Vitanza.

– Vi kan ikke ta landbruk for gitt, for her er det folk som skal leve av det. Du klarer ikke å bygge opp landbruket på to eller fem år. Det krever langsiktighet.

Offentlige innkjøpere

– Offentlige innkjøpere må få større handlingsrom til å legge inn kriterier som vil favorisere norsk lokalproduksjon. Vi kommer aldri til å nå selvforsyningsmålene hvis vi velger å kjøpe importert, sier leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag.

– Det handler om bevissthet. Gode merkeordninger. Vi kan ikke tvinge folk til å kjøpe noe. De må ha kjøpslyst, sier Gimming.

Han understreker at det er kapasiteten i fredstid som avgjør hva som er mulig i krig og krise: – Når kokkene ikke kan lage mat, da er vi kjempesårbare!