Nav og unge i utenforskap: – Vi må inn tidligere
Stadig flere unge står utenfor skole og arbeidsliv. Under Arendalsuka møttes politikere, Nav-ledere, arbeidsgivere og skoleledere for å diskutere hvordan innsatsen kan bli mer treffsikker – og hva som må til for å bryte utenforskapet.
Utenforskap som samfunnsutfordring
Agathe Osland Hellesen, leder i Parat Nav, innledet med å slå fast at problemet er stort – og at det ikke finnes én enkel løsning.
Hun understreket at Nav hver dag gjør sitt ytterste for å følge opp politiske føringer, men at forventningene ofte er høyere enn det ressursene tillater.
– Mange av tiltakene skaper store forventninger i samfunnet, for eksempel ungdomsgarantien. Det kan være krevende for Nav å innfri når ressursene er begrenset, sa hun.
Hellesen trakk frem at stadig nye virkemidler innføres, samtidig som Nav er midt i store omstillingsprosesser.
– Vi har ikke alltid nok hender der det faktisk trengs mest, sa hun, og pekte på at partnerskapsmodellen mellom stat og kommune, som Nav er bygget på, har sine utfordringer.
Barrierene som holder unge utenfor
Assisterende fylkesdirektør i Nav Vestland, Aida Ćisić-Dizdar, fremhevet at mange unge som kommer til Nav har sammensatte problemer:
– Manglende fullført videregående skole er vanlig i denne gruppen. Mange sliter også med psykisk helse, og mange har lite eller ingen arbeidserfaring. Det gjør at vi må samarbeide tett med skole, helsetjenester og andre aktører, sa hun.
Hun viste til nyere forskning som peker på brutte eller manglende relasjoner som en hovedårsak til utenforskap.
– Når unge kommer til Nav, er vi ofte i reparasjonsfasen. Vi må bygge tillit og motivasjon over tid, og da hadde det vært bedre å komme inn før problemene blir for store.
Ćisić-Dizdar fortalte om eksempler der oppsøkende arbeid helt ned på ungdomsskolenivå har gitt gode resultater, men mente innsatsen bør starte enda tidligere – allerede i overgangen mellom barnehage og skole.
Skolen som forebyggende arena
Nestleder i Skolelederforbundet, Mona Søbyskogen, støttet behovet for tidlig innsats, og la vekt på skolens rolle i å skape tilhørighet.
– Barnehage og skole legger grunnlaget for det yrkesaktive livet vi trenger for å sikre både beredskap og velferd. Vi må sikre at alle barn opplever mestring og tilhørighet, sa hun.
Hun viste til Ungdata-tall som viser at 90 prosent av norske ungdommer opplever å ha et godt liv, men pekte på at de resterende ti prosentene må tas på alvor.
– Vi må jobbe målrettet for at de ikke havner i utenforskap, sa Søbyskogen, og advarte mot at korte prosjektmidler uten varig struktur svekker effekten av gode tiltak.
– Forutsigbarhet og varighet er nøkkelen. Vi må ha strukturer i kommunene som gjør det enkelt for skoler, barnehager, helsetjeneste og Nav å samarbeide om barna – lenge før de faller ut, sa hun.
Politisk perspektiv
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Tone Berg Hansen, fremhevet forebygging som en hovedprioritet. Hun advarte mot å gi inntrykk av at «alle ungdommer er i krise».
– Ungdata viser at det går bra med de fleste, men vi har ikke råd til å miste de som sliter. Vi må sørge for forutsigbare tiltaksmidler, og vi må bli flinkere til å samarbeide på tvers av sektorer, sa hun.
Berg Hansen mente også at arbeidsgivere må involveres mer aktivt:
– Vi må gi ungdom mulighet til å oppleve mestring i arbeidshverdagen. Det bygger motivasjon og tro på egne evner, sa hun.
Arbeidsgiverne ønsker trygghet
Administrerende direktør i NHO Service og Handel, Vegard Einan, beskrev små og mellomstore bedrifter som en viktig, men ofte underutnyttet ressurs i inkluderingsarbeidet.
– Mange av våre medlemmer har et sterkt ønske om å inkludere, men møter utfordringer med strenge krav, særlig når det gjelder å ansette personer under 18 år. Det er gode intensjoner bak kravene, men de kan gjøre det vanskelig å gi unge arbeidserfaring tidlig, sa han.
Einan pekte på behovet for risikoavlastning og forutsigbarhet for arbeidsgivere. – Det må være mulig å prøve ut kandidater uten at det innebærer for stor risiko for små bedrifter, sa han.
Behov for frihet og handlingsrom
Hellesen trakk også frem at mange gode tiltak stoppes fordi budsjettene tømmes før året er omme.
– Vi har dyktige veiledere som kjenner både brukerne og næringslivet. Hvis vi får større handlingsrom til å vurdere lokalt hva som fungerer, kan vi få flere varig i arbeid, sa hun.
Hun advarte mot at manglende forutsigbarhet gjør det vanskelig å følge opp både brukere og arbeidsgivere over tid, og at samfunnet dermed risikerer å gjenta mønstre av utenforskap i nye generasjoner.
En felles utfordring
Panelet var enige om at kampen mot ungt utenforskap krever tidlig innsats, langsiktig samarbeid og et helhetlig blikk på unges livssituasjon. Selv om mange gode tiltak finnes, er ressursmangel, detaljstyring og kortsiktige budsjetter gjentatte hindringer.
– Vi har ikke råd til å miste flere unge til utenforskap, slo Hellesen fast.
Ny satsing: Ungdomsløftet
Tirsdag 12 august lanserte regjeringen Ungdomsløftet, et samarbeid med partene i arbeidslivet, store arbeidsgivere og brukerorganisasjoner. Målet er at 30 000 flere unge under 30 år skal være i jobb innen 2030.
Blant aktørene som har signert intensjonsavtalen er Norgesgruppen, Reitan, Coop, Strawberry, Ikea og ISS Norge. Statsminister Jonas Gahr Støre og arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) beskriver løftet som en felles mobilisering for å gi flere unge en reell jobbmulighet.
Tiltakspakken omfatter blant annet forsøk med ungdomsprogram, fireårig lønnstilskudd, tilrettelagt opplæring for 16–19-åringer, mer fleksible opplæringstilbud og et nytt rekrutteringsprogram i helse- og omsorgssektoren. Regjeringen setter av 140 millioner kroner til ordningen i statsbudsjettet for 2025.
