Nesten 1 av 5 i yrkesaktiv alder mottar helseytelser

Blant personer i yrkesaktiv alder (de mellom 18 og 66 år) er andelen som mottar en av ytelsene nå nærmere 1 av 5. Den økte fra 17,2 til 19,1 prosent i løpet av perioden.

– Det er den høyeste andelen i perioden vi studerer og utgjør 675.900 personer, ifølge rapporten.

30 prosent av økningen kan knyttes til at flere mottar sykepenger, 47 prosent kan knyttes til at flere mottar arbeidsavklaringspenger, AAP og 21 prosent kan knyttes til at flere mottar uføretrygd.

Statsråden bekymret

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng er bekymret over tallene.

– Tallene går feil vei. Vi som samfunn må få flere i jobb og færre på trygd, og det må jobbes etter flere spor, sier hun i en epost til NTB.

Stenseng ønsker tydeligere plikter til arbeidsgiver om å tilrettelegge, og til arbeidstaker om å medvirke under sykefravær.

Hun sier regjeringen vil forsterke den forebyggende arbeidsmiljøinnsatsen, ha bedre og mer målrettet sykefraværsoppfølging og styrke innsatsen på den enkelte arbeidsplassen.

– Flere sykmeldte skal tilbake i arbeid raskere og mer varig, og vi vil se på grep som styrker fastlegenes rolle som sykemelder. Vi bør i større grad tenke graderte sykmeldinger, oppfølging og alternativer til sykemelding, sier Stenseng.

30-åringene

Økningen er størst for 30-åringene. Flest kvinner mottar sykepenger, AAP og uføretrygd, men økningen siden 2019 har vært relativt lik blant begge kjønn.

– Det er særlig blant de yngre andelen som mottar helserelaterte ytelser øker etter pandemien, da spesielt personer i 30-årene, sier Kalstø.

Året 2019 var et bunnpunkt som skiller seg ut. Fra 2010 til 2019 falt antall som fikk arbeidsavklaringspenger for hvert år, fram til det begynte å øke igjen etter 2019.

– 2019 lå også lavt sammenlignet med årene før. For eksempel antallet AAP-mottakere lå i 2024 ett prosentpoeng lavere enn da ytelsen ble innført i 2010, ifølge rapporten.

(©NTB)