Ny nasjonal sikkerhetsstrategi:
– Hele samfunnet må med

Samlet strategi for en ny tid

Statsminister Jonas Gahr Støre la frem strategien 8. mai, og understreket at Norge står overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Dokumentet slår fast at trusselbildet er skjerpet, og at hele samfunnet - fra offentlige myndigheter og næringsliv til frivillighet og fagbevegelse - må bidra for å gjøre landet tryggere.

Strategien bygger på tre hovedprioriteringer:

• Å raskt styrke forsvarsevnen

• Å gjøre samfunnet mer motstandsdyktig

• Å styrke økonomisk sikkerhet

Den legger opp til økte investeringer i Forsvaret, bedre beskyttelse av kritisk infrastruktur, tiltak for å møte hybride trusler og et sterkere sivilt totalforsvar. Ifølge regjeringen er det avgjørende at hele samfunnet står samlet i møte med et mer sammensatt trusselbilde.

Et skjerpet trusselbilde

Bakteppet for strategien er utviklingen i Europa og globalt. Russlands krig mot Ukraina, økt stormaktsrivalisering, svekket folkerett og mer aggressive virkemidler - som desinformasjon og sabotasje - har skapt et sammensatt og uforutsigbart trusselbilde.

I februar la Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) frem sin årlige Forsvarsanalyse, som peker på økt usikkerhet, et mer ustabilt verdensbilde og behovet for strategisk langsiktighet.
– Det er vår trygghet som står på spill. Når man nå spør seg om vi lever i en etterkrigstid eller en mellomkrigstid, da synker alvoret inn, uttalte Johan Hovde, leder i Parat forsvar, i forbindelse med fremleggelsen.

Hovde tok også til orde for at det nå er på tide å sette strek over videre kostnadskutt i Forsvaret.
– Vi må ha enda mer midler for å være klar til å møte enhver fremtidig trussel, sa han. Han pekte også på behovet for å vinne kampen om personell og sikre forutsigbarhet i lønns- og pensjonsvilkår. Parat forsvar har i tillegg etterlyst økt bruk av sivilt personell i Forsvaret - for å frigjøre militære ressurser og styrke den samlede beredskapen.

Parat: Samfunnssikkerhet må komme først

Parat har tidligere vært tydelig på at samfunnssikkerhet må være øverst på den politiske dagsorden.
– Rakner sikkerheten og forsvarsevnen vår, vil alt annet være uvesentlig når krisen rammer, uttalte Arve Sigmundstad, fagsjef for samfunns- og myndighetskontakt i Parat, i sitt innspill til statsbudsjettet for 2026.

Parat har også støttet tiltak som omtales i strategien - som økt innsats for totalberedskap, investering i frivillighet og gjeninnføring av krav til tilfluktsrom. Samtidig har fagforeningen vært tydelig på at slike ambisjoner må følges av reelle prioriteringer og ressurser.

Sivil beredskap og samarbeid på tvers

Parat har også løftet frem behovet for langsiktig planlegging i politi og sivil beredskap.
– Politiet må ha mulighet til å planlegge investeringer i kompetanse, teknologi og tiltak som styrker evnen til å løse oppgavene sine, uttalte Wenche Bjørngaard, organisasjonssekretær i Norges Politilederlag og Parat politiet, tidligere i år.

Leder i Norges Politilederlag, Kjetil Ravlo, har i samme sammenheng foreslått å etablere en politistyrke som i krigstid kan inngå i Forsvaret. Selv om dette ikke er en del av sikkerhetsstrategien, illustrerer det hvordan sivile og militære ressurser kan tenkes sammen i fremtidig beredskapsarbeid – i tråd med dokumentets vektlegging av tettere sivil-militær samordning.

Veien videre

Strategien legger tydelig ansvar på hele samfunnet - også på organisasjoner som Parat og deres medlemmer. I dokumentet står det at «hele samfunnet må med - fra de øverste statsorganer, til næringslivet, fagbevegelsen, frivilligheten, kommuner og den enkelte innbygger.»

Parat har tidligere pekt på at det ikke er tilstrekkelig med overordnede mål - ambisjonene må følges av faktisk handling, investeringer og forutsigbare rammer. I lys av strategien blir spørsmålet nå hvordan dette skal gjennomføres i praksis - og hvordan ressursene skal fordeles mellom sektorer, strukturer og fagmiljøer som alle har en rolle i å sikre Norges trygghet.