August-tall øker tvilen om rentekutt
Prisveksten i Norge økte i august. Strøm og dyrere varer trakk tallene opp, mens lavere barnehagepriser bidro til å trekke dem ned. Nå er spørsmålet om Norges Bank tør å kutte renta som planlagt neste uke.
Konsumprisindeksen (KPI) steg 3,5 prosent fra august i fjor til august i år. Det er en økning fra 3,3 prosent måneden før. Kjerneinflasjonen, som ser bort fra energi og avgifter, var stabil på 3,1 prosent.
Strømprisene er den viktigste grunnen til at inflasjonen steg. Bare fra juli til august økte strømprisene med 3,7 prosent, og de ligger hele 29,4 prosent høyere enn for ett år siden. Det var særlig på Østlandet at økningen slo inn.
– Strømprisene steg fra juli til august i år, mens de falt i samme periode i fjor. Dette trekker tolvmånedersveksten godt opp, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Barnehageprisene skjuler reell prisvekst
Fra 1. august ble maksprisen for barnehager satt ned fra 2000 til 1200 kroner i de fleste kommuner. Dermed teller barnehagekostnader mindre i konsumprisindeksen.
Uten dette kuttet ville inflasjonen ikke vært 3,5 prosent, men nærmere 3,9. Det betyr at prisveksten i praksis er høyere enn tallene viser.
– Den er høyere enn det Norges Bank helst skulle sett at den var, og det gjør hele det ventede rentekuttet i september mer usikkert, har Nordeas valutastrateg Sara Midtgaard sagt til Dagens Næringsliv.
En forklaring på at barnehageeffekten ikke trekker KPI enda mer ned, er at maksprisen ble redusert omtrent like mye i august i fjor. Dermed «nulles» noe av effekten ut i tolvmånedersveksten.
Mat billigere – drikke og klær dyrere
Matprisene gikk ned med 2 prosent fra juli til august. Dette er helt normalt på sensommeren, fordi prisene gjerne skrus opp i juli og ned igjen i august. Dermed trekker matvareprisene tolvmånedersveksten ned til 4,7 prosent.
Uvanlig nok steg prisene på alkoholfrie drikkevarer videre i august, etter å ha økt i juli. SSB peker på at dette er sjeldent, og at drikkevarene dermed bidro til å løfte inflasjonen. Samlet var prisene på slike varer 10,9 prosent høyere enn i august i fjor.
– Når prisene gikk noe ned fra juli til august, slik vi har sett tidligere år, skyldes dette normalt tilbudskampanjer i forbindelse med skolestart, sier Bendik Solum Whist, bransjedirektør for dagligvare i Virke, som representerer mange aktører i dagligvaremarkedet.
Også klær og kjøretøy bidro til å trekke prisveksten opp i august.
Et internasjonalt fenomen
Virke peker på at prisutviklingen i Norge de siste månedene ligner nabolandene våre, og at mye av utviklingen er internasjonalt drevet – blant annet av råvarepriser og energi. Tallgrunnlaget for inflasjonen er fra SSB.
Hva betyr dette for renta?
Norges Bank signaliserte i juni at flere kutt kan komme i løpet av 2025. Styringsrenta ble kuttet til 4,25 prosent 18. juni og har ligget der siden. Neste rentebeslutning er torsdag 18. september 2025.
At prisveksten er høyere enn ønsket gjør avgjørelsen vanskeligere. Flere økonomer tror likevel at det kommer et kutt neste uke, men at vi ikke får to kutt i løpet av høsten, slik mange tidligere har ventet.
– Dette var litt overraskende. Samlet inflasjon har gått opp, og justert for barnehagetilskuddet er den enda høyere. Det sår tvil om flere kutt, sa sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge til NTB.
Langsiktig utvikling
Etter at inflasjonen nådde toppnivåer over 6 prosent i 2022 og 2023, har den falt betydelig. Men grafene fra SSB viser at nedgangen har flatet ut, og at prisveksten nå peker litt opp igjen.
Norges Banks mål er å få inflasjonen ned mot 2 prosent over tid. Samtidig skal flest mulig være i jobb, og økonomien holdes stabil. For husholdninger med boliglån kan et rentekutt bety lavere månedlige utgifter, men dersom inflasjonen holder seg høy, kan kuttene komme langsommere enn mange hadde håpet.
